Alf Ivar Tronsmo

Rødstrupe av Jo Nesbø er tredje bok i serien om Harry Hole. I denne romanen skyter Hole ved et uhell en FBI-agent under et presidentbesøk i Oslo. For å redde politietatens ære blir det Hole fremstilt som en helt som gjorde slik han hadde fått beskjed om. Som belønning får han en forfremmelse i Overvåkingspolitiet. Samtidig skjer et drap på en frontsoldat fra andre verdenskrig, en hemmelig våpenliga smugler en attentatrifle til Norge, og en politikollega blir drept på brutalt vis.

I bakgrunnen lurer en kontakt med kodenavnet Prinsen, som har kontakter inn i det nynasistiske miljøet, og som tydeligvis har kontakter langt inn i politiets egne rekker.

Etter hvert synes det klart at en morder med et helt spesielt motiv og prosjekt er på gang i Oslos gater.

Om den første boken om Hole kommenterte jeg at det var helt tydelig at Nesbø har utviklet seg som forfatter siden den gang. Dette er helt klart et skritt i riktig retning. Boken kombinerer historiske faktaopplysninger med drivende god og tåkeleggende spenning. Når du tror du vet hvem morderen er, så blir det med ett klart for deg at du tok feil… eller?

Boken er både lettlest og utfordrende på en finurlig måte. Selve språket flyter lett, og byr sånn sett ikke på utfordringer selv for en nybegynner. Men kapitlene i boken er flettet sammen i tid og rom, og gjør på en måte at boken krever mer konsentrasjon av deg, men samtidig blir den mer levende og interessant. I tillegg ser man i denne boken helt klart tråden både bakover og forover i tid. Hendelser som har påvirket Hole i tidligere romaner, er tydelige her. Og når boken er lest, ser man helt klart at ting i denne romanen kommer til å strekke seg inn i senere romaner.

Dette er ikke den beste romanen jeg har lest, men den føyer seg helt klart inn i rekken av bøker jeg uten tvil kan anbefale deg å lese. Du blar deg fort igjennom den dersom du har litt tid til overs, og jeg garanterer deg at du i kjent krimbokstil, som Nesbø er en mester i, kommer til å jage fra side til side sammen med Hole på jakt etter en drapsmann som er fast bestemt på å reise rettferdigheten.

Terningkast 4

Flaggermusmannen er Jo Nesbøs første roman om politimannen og anithelten Harry Hole.

I boken blir vi kjent med Hole som blir sendt til Australia for å bistå politiet i Sidney med å etterforske drapet på den norske ungjenta Inger Holte. Det skal etter hvert bli klart at de ikke jakter på en tilfeldig morder, men en seriemorder som har adskillige liv på samvittigheten.

Flaggermusmannen handler om å streve etter å finne sannheten, samtidig som du selv prøver å holde vonde minner på avstand, og å trå vannet som best du kan. Hole jobber hardt for å finne sannheten, men er nær ved å gå til grunne i Sidneys gledeskvarter blant langere, prostituerte, uteliggere og hallikere. Når sannheten kommer for en dag, er det i kjent Nesbø-stil som mest overraskende. Men selv om man noen sider før siste side får høre hvem drapsmannen er, så er selvsagt ikke spenningen over. Slutten på romanen er en studie i godt forfatterskap.

Selv om Nesbø er en drivende god forfatter, som evner å tåkelegge den bakenforliggende historien og bare gradvis utover avsløre hemmeligheten, så er det tydelig at også Nesbø har utviklet seg som forfatter siden boka kom ut i 1997. Dette er ikke den beste romanen fra den kanten, men den er absolutt lesverdig.

Det som i dag gjør boken kanskje mest lesverdig, er det faktum at den for ekte Harry Hole-fans er begynnelsen på historien om politimannen med det trøblete privatlivet. I denne boken får man høre mer om hans bakgrunn, og den representerer på mange måter starten på den kjente karrieren hans.

For alle som liker Jo Nesbø, og Harry Hole, er dette absolutt en bok å anbefale. Det er ingen dårlig bok, selv om den nok ikke måler seg med for eksempel Snømannen.

For meg er dette en bok med terningkast 3.