Postet 18 mar
(Jeg prøver å legge ut bilde av mitt eget eksemplar av boken, men ikke denne gangen, dessverre)
Ligge i grønne enger er tredje og siste bok i serien om Berlinerpoplene.
Berlinerpoplene handler om tre brødre som samles for første gang på mange år ved morens dødsleie. De er spredt over hele Norden. Eldstemann driver hjemgården, en er begravelsesagent og den tredje er vindusdekoratør i Danmark. Møtet dem i mellom skal bli skjebnesvangert, og som forlaget skriver så er dette en bok om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde. Og om plutselig å avdekke røtter man ikke ante fantes.
Der Berlinerpoplene dro lukten fra grisefjøset inn i stua di, kommer Ragde trampende inn med møkk og elendighet i boka Eremittkrepsene. Det finnes motbydelige hemmeligheter bak stengte dører, og i denne boka kommer de frem. Torunn blir for alvor kjent med sine egne blodsbånd og hva de innebærer. Ikke bare blir hun odelsjente over natten, men det forlanges også at hun skal bli kjent med sin egen far og hans familie. Gården er ikke så veldrevet som far har hevdet.
I tredje bok Ligge i grønne enger, er det først og fremst Torunn Neshov står sentralt. Margido og Erlend er opptatt med sine egne yrker på sin kant, og faren Tor har tatt livet av seg. Det forventes at hun skal ta over hjemgården, men er det egentlig det hun vil? Det oppstår konflikter mellom de tre, og stemningen er i det hele tatt mer dyster enn i de foregående to bøkene.
Dette er først og fremst en bok om kvinner og dårlig samvittighet. Den er på sine steder vittig, og du humrer av og til godt av det du leser. Likevel er ikke boka så lett å få tak på. Du blir ikke så engasjert som du ble i de foregående bøkene. Misforstå meg ikke - det er en god bok, men etter de to foregående har man på en måte lagt lista litt for høyt. Ikke alle personkarakteristikkene er like lett å få tak på.
For meg er dette en 4.
Kommenter anmeldelsen