Tidenes drøm

Jeg våknet i morges av tidenes merkeligste drøm. Jeg er ingen drømmetyder, og føler heller ikke ikke for å tolke denne. Jeg synes rett og slett det var en særdeles surrealistisk opplevelse, spesielt siden jeg ikke er typen til å drømme alt mulig rart. Det er tvert i mot sjelden jeg husker drømmene mine. Sprøtt!

Vel forbered dere på et glis, for her kommer den.

Først må jeg fortelle at jeg bor i Verdal Kommune, som bl.a har Stiklestad som ett av de mest kjente stedene. Der står Stiklestad kirke. Jeg drømte altså at jeg sto inne i kirken, helt alene. Jeg viste på en måte at jeg var alene, men likevel var det noen der. (Skjønner dere hva jeg mener? Jeg er ingen superreligiøs person) Jeg sto helt fremme ved altertavlen og det var musikk der. Og ingen hvilken som helst musikk. Det var påskesalmen “Deg være ære”.

Deg være ære, Herre over dødens makt !
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom !

Deg være ære, Herre over dødens makt !
Evig skal døden være Kristus underlagt.

Og så videre. Og jeg var skikkelig med. Tok noen dansetrinn og sang med. Når salmen var slutt, snudde jeg meg rundt og så nedover der hvor midtgangen normalt ville vært. Men der var det ingen midtgang. Der var noe som lignet på et slags hedensk alter, der det brant levende lys. Midt på lå en stor blomsterkrans omtrent som de man bruker i begravelser. På sløyfen sto en beskjed som jeg leste: “Før Sul (et stedsnavn i bygda) sammen med Sulåmoen (en gård), slik at Sulåmoen aldri glemmer.”

Dette er to steder jeg overhodet ikke har noe med å gjøre. Det er sikkert 10 år siden sist jeg i det hele tatt tok navnet Sulåmoen i min munn. Og hva er det Sulåmoen aldri skal glemme?

For en som er litt mer religiøs enn meg, finnes det sikkert mange interessante tolkinger her. For en drømmetyder like så. For en psykiater er dette sikkert en juvel av et arbeidsfelt.

Er det noen drømmetydere her, så ville det vært morsomt å høre hva dere kan få ut av sånn galskap.