Sikkert som banken

Og det er virkelig sikkert… Kanskje litt for sikkert til tider.

Jeg har fått en “stilling” som økonomiansvarlig i IT-Gruppa på HiNT, etter at den nye lederen utførte et “styre-kupp” på grunn av inaktivitet hos det forrige styret. (De er forresten ikke studenter ved HiNT lenger, heller..) Og i dag skulle vi overføre kontoen deres til mitt navn. Det var ikke så enkelt som man skulle tro. Først så snakket vi med lederen hos Studentrådet, som styrer med alt som har med studentgrupper å gjøre, og hun sa at den forrige øk.ansvarlige ikke hadde lagt igjen noe som helst kort eller liknende, og han er ikke å få tak i, verken på telefon eller epost.

Så det neste som ble gjort, var å gå på banken for å forklare situasjonen, og håpe at de er fornuftige nok til å ihvertfall ta kontakt med hun som bestemmer slikt da. (Altså lederen for studentrådet.. Heretter kalt ST-sjefen) Men nei, der fikk jeg det svaret at “jeg må ha det på papir fra han som disponerer kontoen”, og mitt svar ble -som sant er- at vi ikke får kontakt med ham, og at han ikke har gitt livstegn fra seg på over et år, og at bankfunksjonæren kunne få et telefonnummer til ST-sjefen, som kanskje kunne forklare situasjonen til henne. Jeg kom ikke lenger enn halvveis i setningen, før hun brutalt avbrøt meg, og sa “nei, det går ikke. Men du skaffer da det papiret fra han som disponerer kontoen du da”, og så gikk hun..

Hva gjør man med slikt da? Jeg måtte jo bare gå jeg også da, og så snakket jeg med ST-sjefen, som sa at hun skulle skrive et lite brev til Sparebank1 der hun forklarer situasjonen. Så får vi håpe at funksjonæren tar til fornuften i morgen da…