På News leser jeg at enkelte Rosenborgspillere har kommet med merkelige uttalelser etter seieren mot Tromsø. Alexander Ødegaard skal ha utalt følgende: “Kanskje vi skulle satse mer på 4-4-2. Jeg synes det fungerte bedre. Essediri slapp gjennom et par ganger, og Årst tar ned mange baller. Ellers hadde de lite. Det minnet litt om hvordan det var i Sogndal. Vi satset på å overleve ved å slå langt opp og stusse videre. Det virker litt sånn her også, mente Ødegaard.”

Skribenten på News lurer rettmessig på når RBK begynte å slå langt og stusse videre for å overleve?

Videre skal Michael Dorsin ha uttalt: “Men vi kan mer enn dette også. Med denne innsatsen, og hvis vi våger å spille litt mer, skal dette bli veldig bra. Jeg tror ikke det er så mange som kommer opp hit og tar poeng utover høsten. Når det blir kaldere i været og dårligere bane kan det bli vanskelig. Jeg synes vi har grunn til å være stolte i dag, sier Micke Dorsin.”

Når begynte RBK å ønske seg dårligere bane for å vinne, spør forfatteren. Og jeg spør også. RBKs teknikk har alltid vært avhengig av gode spillerforhold.

Det som er fakta er at Per Joar Hansen vraket Christer Basma og la om til 4-4-2. Om det er det som er grunnen til at RBK vant, skal ikke jeg uttale meg om, men kanskje viser det at Perry likevel har litt peiling for de som måtte tro noe annet?

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Om idrett og kjønn
• Jeg skjelver i buksene
• VG og bildebehandling
• statistikk
• Heder og ære (?)