Civilization IV

Som den Sid Meier-tilhengeren jeg er, så var det virkelig en gladnyhet når jeg så at nok et mesterverk skulle komme ut i fjor høst. Nærmere bestemt den 4. november 2005.

Jeg snakker selvfølgelig om Civilization IV, et spill det ikke finnes superlativer nok å ta av til å skrive en rettferdiggjørende omtale av, men jeg har uansett tenkt å prøve meg på det.

Sid Meier har alltid vært kjent for sine nyskapende strategispill, og da det første Civilization-spillet kom i 1991 ble det mottatt med storm. Det samme har skjedd med de nyere spillene i serien også, men det siste er nok det jeg vil betegne som det beste i serien.

Spillet, som er turbasert, går ut på å lede en sivilisasjon fra vuggen til graven. Nesten ihvertfall.. Man starter spillet med to enheter: En “settler” (nybygger), som er de som bygger byer man kan lage andre enheter i, og en “warrior” (kriger) som egner seg til å forsvare byen mot tidlige angrep. Etter å ha funnet et fint sted å bygge den første byen, kan man begynne å lage seg fler “settlers” for å få til fler byer, “workers” (arbeidere) for å utnytte ressursene rundt byen, militære styrker for å angripe eller forsvare, eller man kan bygge bygninger som sørger for diverse oppgraderinger. Det være seg hvor langt en enhet kan gå i løpet av sin tur, eller murer for å beskytte byen enda mer, og liknende ting.

Man har også “Wonders of the World” (verdensundere) som gir helt spesielle oppgraderinger, som kan gi deg et helt klart forsprang på motstanderne.

Den kunstige intelligensen i spillet er svært god, og den oppfører seg mot deg, som du oppfører deg mot dine motstandere. Du kan velge om du vil løse en eventuell konflikt diplomatisk -det vil si å bestikke andre statsledere- eller på en litt mer aggressiv måte, noe som vil utløse en krig. Man kan også skape permanente allianser, som varer ut spillet. Det vil si at dersom den du er alliert med vinner, vinner du også, og omvendt.

Man må også forske på nye teknologier, som f.eks. å lære seg å skrive og lese, og hjulet osv.. En stor forskjell fra resten av serien, er at det er mange veier å ta for å nå frem til en bestemt teknologi, mens det i de tidligere spillene har vært ganske lineært.

Hvis ikke dette er nok til å overbevise deg om å kjøpe spillet, så har de attpåtil slengt dit en overraskende bra flerspiller-del, noe som man såvidt snakket om i forbindelse med Civilization III. Den er utrolig intuitiv, og hvem som helst klarer å finne fram der. Spillet i seg selv er nesten som på enspiller-delen, med noen forandringer på hvordan turene beregnes. Det er mulig at alle spillerne tar sine turer samtidig, for å unngå den lange ventetiden det kan bli. (Noen som har spilt Heroes of Might and Magic III multiplayer?? :p)

Dette spillet er et av de mest avhengighetsskapende siden Pac-Man, og hadde det ikke vært for at det er så sinnssykt bra, hadde jeg vurdert å melde meg inn i Civilization Anonymous. Terningkast 6!

Skulle det tilfeldigvis være noe jeg har glemt i omtalen, så send meg gjerne en e-post eller legg inn en kommentar her.