Som kanskje flere har fått med seg har Stortinget besluttet at det ikke lenger vil være mulig å finansiere bredbånd med trekk over bruttolønn. Dette kan man lese mer om på Finansdepartementets websider. Det er heller ikke mulig å ta høyde for å frita allerede inngåtte avtaler, slik at allerede løpende avtaler vil falle inn under de nye reglene som trådde i kraft 1/1-06.

For min del, som ansatt i Telenor, betyr det at jeg har to alternativer:

1. Telenor legger mitt abonnement over på en avtale med standard betingelser og faktura direkte hjem til meg. Jeg vil da få kompensert med 150,- over lønnsslippen pr. mnd. Dette betyr i realiteten ca 100,- netto pr. mnd, noe som ikke er i nærheten av den skattefordelen jeg har hatt så langt.
2. Andre “alternativet” er å si opp hele abonnementet.

Man kan si hva man vil om ansatte goder oppe i dette, men det er ikke temaet for denne posten. Det jeg ønsker å få frem her er hvordan statens uttalte ønske om økt satsing på bredbånd, samt fokus på IT-kunnskaper vil virke inn på noe slikt. Vi ser helt klart en tøffere linje på området etter at vi fikk den nye regjeringen. Fra før husker vi regjeringens krav om skatt på mobil. Dette føyer seg derfor klart inn i et mønster velgerne burde ha sett før valget. Stemmer man på avgiftskåte partier så må man finne seg i slike ting. Vi som ikke stemte på det rød-grønne alternativet kan nå peke nese og si “hva var det vi sa”.

For samfunnet vil dette bety at satsingen på bredbånd og IT-kunnskaper i Norge vil få et tilbakeskritt. Flere som er i tenkeboksen om hvorvidt de skal skaffe seg bredbånd vil nå sikkert komme til å trekke seg. Fra før hadde man muligheten til en billigere tilgang gjennom bruttolønnsavtaler; nå blir dette adskillig dyrere.

Regjeringen og deres velgere vil nå spille ballen over på arbeidsgivers banehalvdel. “Værsågod - deres trekk. Nå er det opp til dere å ivareta deres ansattes fordeler.” Sett ut fra et sosialistisk ståsted er dette naturlig tankegang. Men sett fra et bedriftsøkonomisk ståsted så er dette selvsagt håpløst. Jeg føler derfor ikke at Telenor kan lastes for å yte for lite i kompensasjon. Ansvaret ligger helt og holdent på politikere som vil øse statskassa enda fullere.
Selv om jeg i utgangspunktet ønsker å være lojal mot min arbeidsgiver, så betyr dette for meg privat at dersom jeg finner en ADSL-leverandør som er ca 100,- billigere enn Telenor så vil jeg tjene på det. Det igjen vil selvfølgelig sette min lojalitet på prøve ettersom min private pengepung naturligvis er med på å styre de valgene jeg gjør.

Dette var veldig forutsigbart i tiden før valget. Velgerne valgte å se bort fra dette faktum, og stemte frem de rødgrønne av uvisse grunner. Nå har vi fått de politikerne vi fortjener. Eller det vil si - det føles veldig urettferdig for de av oss som faktisk ikke ønsket denne utviklingen. De som ville ha høyere skatter er sannsynligvis såre fornøyd.

Regjeringen liker å se på seg selv som de som står på for “mannen i gata”. Min rumpe!

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Skatt på mobil og nettbruk del II
• Hva er bredt nok bredbånd?
• Telenor blir nordens største?
• Et friskt pust i norsk politikk
• Presentasjon av IP-telefonleverandører