En hellig skrift

“De som tror, og de som følger jødisk tro, de kristne og sabèerne - ja, alle som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, skal få sin belønning fra Herren! De skal ikke frykte eller sørge. (2,62)”

Hvor er denne teksten hentet fra? Det er åpenbart at dette er en eller annen forn for religiøs skrift. Men hvilken? Det er lett å tro at dette er fra Bibelen, eller muligens fra Toraen (Jødenes lov), men det er ikke det. Blir du overrasket hvis jeg forteller deg at det kommer fra Koranen - muslimenes hellige bok? Vel det gjør det. Det følgende kan godt kalles brobygging. Jeg kaller det et forsøk på å vise at to av verdens største religioner, med tilhengere som står steilt mot hverandre er overraskende - for ikke å si sjokkerende like.

Det er mange forskjeller mellom kristendom og islam. Men det er mange likheter også. Faktisk mange likheter som er svært påfallende. Men en vesentlig forskjell er teksten over. For hva sier kristendommen?

“Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?»  Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» (Joh. 14 5-7)

Men altså… Det er en god del likheter mellom de to religionene. La oss se på noen av dem:

Begge religionene lærer at verden er skapt. Den ble ikke til av seg selv. Verden ble formet av Skaperen: Gud, Allah, ja, kall Ham med de navn du vil. Det logiske er å anta at kristne og muslimer må være enige om at den guden de kristne tilber og den guden muslimene tilber er den samme. Dette fordi begge mener at det finnes bare èn Gud.

Begge religionene lærer at Gud skapte verden for en mening. Gud vil vi skal søke Ham. Det er selve meningen med begge religionene. Gud har gitt kristne og muslimer lover og regler for hvordan livet skal leves. Disse lovene er felles, hvis vi ser på bøkene og profetene i begge leirer.

1. Dyrk Gud, for det første, Han som er Herren! Forhold deg på rett vis mot din neste! Vis ansvar for samfunnet du er del av, og verdsett Guds skapte natur!
2. Menneskene er på en måte hans oppmenn. Vi har forstand og bevisthet som gir oss et vist ansvar.
3. Når dette livet er slutt skal vi stilles til doms. Det finnes da to muligheter. Det evige liv, eller fortapelsen.
4. Og det viktigste: I følge begge religionene er vi Abrahams etterkommere.

Men det stopper ikke der. La oss se litt på enkelte tekster. Begge bøkene omtaler nemmelig mange av de samme personene og hendelsene:

Bibelen forteller om Abraham. Han ble far til Juda, som igjen ble far til Peres. Han igjen ble far til Hesron som … Vel, vi ender til slutt opp med David. Jesus var som kjent av Davids slekt. Derfor den turen til Jerusalem den natten. Hvis vi leser i Koranen, så dukker det opp en kjent herremann: “En gang satte Gud Abraham på prøve med visse ord, og han oppfylte dem. Gud sa: «Jeg vil innsette deg som leder for folket,» og han svarte: «Og hva med mitt avkom?» Gud sa: «Min avtale gjelder ikke de urettferdige.» Abraham dukker opp på mange steder i Koranen - dette var bare et eksempel.

Bibelen forteller om erkeengelen som ble styrtet i avgrunnen fordi han ble hovmodig. “Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub. Du var på det hellige gudefjell og vandret mellom funklende steiner. Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg. Din store handel førte med seg at du ble fylt av vold og begynte å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende steiner.” Esek 28,12-17. (I den latinske oversettelsen heter engelen Lucifer)  Vel, Koranen har dette å si: “Vi skapte dere og formet dere. Så sa Vi til englene: «Bøy dere ned for Adam!» Og de bøyet seg unntatt Iblis (Satan). Han bøyet seg ikke. Gud sa: «Hva hindret deg i å bøye deg når Jeg gav deg ordre?» Han svarte: «Jeg er bedre enn Adam. Du skapte meg av ild, og ham skapte Du bare av leire.»  7:11-12.

For en del kristne – og folk som tilhører andre religioner enn islam - kan det være overraskende at Jesus i det hele tatt er nevnt i Koranen. Ende mer overraskende at han blir sett på som en så viktig person. I rekken med profeter er Jesus en av de sentrale og det står skrevet ting om han som ikke ligner noen av de andre profetene.

I følge Koranen har Gud sendt flere profeter. Noen av disse kom med et budskap i form av en bok eller hellig skrift. Menneskene har tatt imot disse skriftene, men siden glemt budskapet og forfalsket det. Da har Gud i sin nåde sendt en ny profet med en ny bok. På denne måten fikk Moses tawrat (toraen) og David zabur (salmene). Jesus kom med injil (evangeliet) og Muhammed mottok Koranen

La dere overraske: Koranen forteller denne historien. “Kom i hu Maria i skriften. Hun trakk seg tilbake fra sin familie til et sted i øst, og anla slør fremfor dem. Vi sendte Vår ånd til henne, og den fremstod for henne som en vakker mann. Hun sa: «Jeg ber den Barmhjertige bevare meg mot deg, om du har gudsfrykt.» Han svarte: «Jeg er bare en Herrens utsending for å gi deg en sønn, ren av hjertet.» Da sa hun: «Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har rørt meg? Jeg er ikke løsaktig!» Han svarte: «Slik blir det! Herren sier: ’Dette er lett for meg! For Vi vil gjøre ham til et tegn for menneskene og en nåde fra Oss. Dette er avgjort sak.’»

Kilder: www.bibelen.no, www.koranen.no, www.islam.no og www.norskbibelinstitutt.no