Mens vi i Norge sliter med å få nok plasser og behandlingstilbud innen psykiatrien er situasjonen stikk motsatt hos søta bror. Der sliter man med å få tak i nok pasienter og idømmer derfor friske folk tvungen psykiatrisk behandling uten noen forhåpninger om løslatelse.

Dette fikk den norske kvinnen Rakel oppleve, som i 2003 stakk sin samboer med kniv etter årelang mishandling. Både politi og retten konkluderte med at hun handlet i nødverge, men advokaten hennes anbefalte henne å godta tvungen psykiatrisk behandling i stedet for fengselstraff. Siden det har hun sittet innelåst sammen med tungt behandlede psykisk syke mennesker, selv om hun selv er 100% frisk. Hun har ikke hatt noen forhåpninger om å bli satt fri, og hadde ikke Dagbladet i mars satt søkelys på hennes situasjon så ville hun sannsynligvis fremdeles vært innelåst i et fremmed land.

Før Rakel ble arrestert arvet hun en million kroner. Siden hun ikke var svensk statsborger måtte hun betale behandlingen selv, og bortsett fra en sum hun brukte til å kjøpe seg en leilighet har svenskene nå tatt hele arven hennes. Dette er muligens svenskenes måte å kompensere for manglende oljeinntekter på?
Dette er selvsagt blitt en sak for menneskerettighetsdomstolen i Haag. Jeg ser det som en selvsagt ting at hun nå får tilbakebetalt pengene sine, samt at søta (?) bror dømmes til å betale henne en klekkelig erstatning.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Når en mobber felles
• Alf Ivar leker kroppsfiksert
• Teleavisen: Monopolarroganse i telecom
• Nytt design
• In solidum