Det er sant. Man kan ha det fint med det meste, så lenge man slipper å være sulten og kald. Men, det er litt viktig at man ikke “forenkler” seg selv (når du skriver “Kall meg en enkel sjel…”) og dermed skaper en unødvendig distanse til f.eks lesere av Dostojevskij. For, og jeg prøvde en gang å lage en bloggpost på dette temaet, det er da ikke de som foretrekker enkelhet det er noe galt med. Ikke de som vil ha mer “tyngde” heller. Det er folk fra begge de to “leirene”, som ikke godtar måten andre velger å leve på som sliter. Big time.

Det går faktisk an å ha det ganske greit med “First Price” også.

Det har du helt rett i, Alf Ivar. Her i huset kjøper vi så mye First Price vi kan, men ikke for enhver pris. Det forutsetter at First Price-produktet smaker like godt som konkurrentens, noe det som regel gjør. Det eneste unntaket er fiskebollene, de var ikke gode.

First Price Bacon er heller ikke nevneverdig godt. Men mange av tingene funker minst like bra

Victoria: Når jeg skriver “kall meg gjerne en enkel sjel, så betyr ikke det at jeg ser på meg selv som akkurat det, men at dersom noen synes jeg er det, så er det helt ok.

Martin: Ja, det er klart at smak er det som virkelig teller. Man kjøper ikke billig hvis det billige ikke er godt.

Jeg skjønte jo egentlig det, og innser at å glemme det lille (men viktige!) ordet i sitatet endret hele poenget.

Hun renner rundt på et universitet, bær over med henne. Når hun sitter der med universitetsgraden sin og fremdeles er arbeidsledig etter 2 år så vil hun drømme om å slå seg opp som snekker og gjøre noe fornuftig.

SS: (Legg merke til tittuleringen ) Jeg skal ikke spekulere i bakgrunnen til Tonje, men det er godt mulig du har rett…

Ellers så iler jeg til og innrømmer at jeg ikke en gang har den ringeste anelse om hva hipsterangst er en gang. At det er et fint ord er jeg derimot overbevist om.

Hvorfor er ikke løvbiff, pommes frites og bernaise bra saker?

Fordi det har omtrent null næringsinnhold, den lille næringen som er der, er av typen vi ikke trenger, retten er lite forseggjort, samlebåndsprodusert og smaker dessuten bare fordi det er fett, som er et rusmiddel og legger seg tungt i magen så man blir kvalm og angrer etterpå.

Ellers så skrev jeg det som her er påpekt mest for å avvæpne meg selv. Altså, jeg vet jo godt at jeg finner meg til rette med verdier som fører med seg en nedlatende holdning til den gemene hop. De er ikke alltid så lette å kvitte seg med, men det er artig å ta dem fram i lyset.

Og det er ingenting i veien med karbonader, så lenge de er hjemmelagde av kyndig hånd.

Det er ingenting som er som å gå blakk for å få litt “gatesmarthet” i skolten. :ler:

Woa! Jeg som trodde jeg hadde pusha nok på uekte-datter-av-alenemamma-servitrise-oppvokst-på-husmannsplass-imaget mitt til å slippe å bli satt i universitetsbåsen. Skjønner jeg må jobbe hardere

Tonje: Slapp av, vennen. Slapp av, Bordieu og Foucault hadde vært stolt nå. Tror du ikke?

Woa igjen, jeg tror noen har investert vel mye stolthet i løvbiff-oppskriften sin.

Hvis med gatesmarthet menes at man lærer å ty til personangrep i stedet for mer saklige argumenter, tror jeg at jeg liker meg på skolebenken.

Tonje: Jeg tror ikke du skal ta kommentarene her som personangrep. Det er i allefall ikke slik det er ment fra min side.

He, he. Nei du er da så søt som en pus!