Rovdyr? Ja, takk

Visendi har på vegne av WWF utført en spørreundersøkelse blandt innbyggere i Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. Resultatet er veldig overraskende.

Dette er de tre fylkene i landet som er de mest typiske “rovdyrfylkene”. Altså er dette folk som i stor grad er nødt til å forholde seg til rovdyrproblematikken på en annen måte enn man må i større byer og mer tettbefolkede områder.

Spørreundersøkelsen viser at 57% av de spurte er positive til å ha rovdyr i sin kommune. 31% er negative til det samme. Det overraskende her er at flertallet i rovdyrfylkene faktisk er positive til å ha rovdyr i sitt nærområde. I alle fylker ønsker flertallet å ha rovdyr i sin kommune. Skepsismen er størst blant de over 60 år.

Betyr dette at WWF og andre naturforkjempere har nådd igjennom med sin argumentasjon, eller betyr det at undersøkelsen er gjort på en unøyaktig måte?

Jeg tror ikke man bare skal se på trøndere, nordlendinger og hedmarkinger som en genuin menneskegruppe. Man må ha klart for seg at det også i disse fylkene bor mennesker som lever i tettbefolkede strøk der det ikke er rovdyr tett innpå husene. Et eksempel på hva jeg mener kan hentes fra mitt eget fylke. Går du til en av byene Steinkjer, Namsos, Levanger osv så finner du mennesker som lever i “asfaltjungelen” og som aldri har sett en rev i frihet. Det er blant disse menneskene du finner tilhengerne av rovdyr. Går du ut på landsbygda så finner du hun som fant seg selv ansikt til ansikt med gaupa i døra, eller han som fant dyra sine halvdøde i utmarka 100 meter fra gården etter at bjørnen hadde spist opp ører osv på dyret. Disse er naturlig nok motstandere av rovdyr.

Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved treffsikkerheten ved slike undersøkelser. Man får de svarene man ønsker ved å stille de rette spørsmål til de rette mennesker. Jeg har ingen som helst tro på at gjennomsnittsbonden eller gjennomsnittsmennesket generelt i utkantstrøk er så positive til rovdyr som det denne undersøkelsen viser.

Men WWF har fått sin undersøkelse som viser at de har lykkes i sin argumentasjon. For bønder og andre som er direkte berørt av problematikken betyr dette ingen verdens ting. Så da er vel alle like fornøyde eller misfornøyde som de var i utgangspunktet da? Bortsett fra WWF som lever i troen at de har nådd igjennom. De er nok over gjennomsnittet glad i dag.