Etter henrettelsen av Saddam Hussein har debatten om hvorvidt det var rett å henrette han eller ikke gått. Man har også på generelt grunnlag diskutert dødsstraff. Noen har også hevdet at dersom man først skal praktisere dødsstraff, så må man gjøre det på et offentlig sted.

For å konkludere med hva som må være det rette standpunktet i denne saken, vil jeg først vise til hva som er hensikten med å i det hele tatt straffe forbrytere.

Først og fremst skal fengselsstraff skjerme samfunnet fra forbryteren, slik at vedkommende er forhindret fra å gjøre nye straffbare handlinger. Dernest skal straff generelt virke preventivt. I tillegg skal straffen være rehabiliterende. Det siste er noe av det viktigste fokuset i dagens rettssystem.

Det skytes ellers inn at Sanksjonsutvalget så sent som i 2002 foreslo mindre bruk av straff, og at det som hovedregel kun skulle brukes ved alvorlige eller gjentatte overtredelser, og at man i stedet tar i bruk sanksjoner i form av bøter, tilleggsbetaling og rettighetstap over en gitt periode.

Så hvordan passer dødsstraff inn i dette bildet? Når det kommer til punktet om å hindre videre kriminelle handlinger er jo dødsstraff utvilsomt det mest effektive.

Men hva med de andre hensiktene? Vil dødsstraff virke preventivt? Det er lett å svare ja på dette, men samtidig kan man vise til land som praktiserer dødsstraff i dag. Man klarer ikke med det å utrydde kriminaliteten. Snarere tvert i mot. Se på USA som har en av verdens høyeste prosentandel kriminalitet pr. innbygger.

Hvis hensikten med straff er rehabilitering, så er jo dødsstraff selvsagt utelukket. Og hva er i det hele tatt da hensikten med straff overhodet, hvis gjerningsmannen angrer det han eller hun gjorde? Da er jo vedkommende pr. definisjon allerede rehabilitert.

Man kan videre hevde at straffereaksjonen skal virke som en følt straff. Altså at man skal få kjenne på kroppen at man faktisk får en ubehagelig reaksjon fra det offentlige på det man gjorde. Det er min påstand at et liv bak murene, kanskje opp mot 30 - 40 år vil være en mye hardere straff i så måte enn en henrettelse er.

Ut fra et kristent eller humanistisk ståsted kan man ikke komme utenom følgende spørsmål: Hvem er i en slik posisjon at man har rett til å dømme over liv og død. En kristen vil si at det er det bare en - Gud - som kan. En humanist vil si at det kan ingen gjøre. Det er ingen gitt å være herre over liv og død. En forbrytelse mot mennesket oppheves ikke av at det offentlige gjør den samme forbrytelsen.

Henrettelsen av Saddam Hussein var på mange måter en ventet og naturlig straffereaksjon, sett på bakgrunn av de grusomme forbrytelsene han sto bak. Men uansett; samme hvor brutal og forferdelig en forbrytelse er; er man da i sin rett til å frarøve et annet menneske livet? En helt annen ting er den historiske feilen man gjorde ved å henrette han. Nå har vi mistet førstehånds informasjon om hva som virkelig foregikk nord i Irak. Vi har mistet førstehånds informasjon om alt det som fremdeles står igjen som ubesvarte spørsmål.

Det var feil å henrette Saddam. Det går ikke an å mene noe annet. Det hjelper ikke hvor grusom despot han var. Det setter uansett  ikke rettsvesenet i Irak i posisjon til å foreta en henrettelse av et annet menneske.

USA setter seg i samme bås som Irak, Iran, Kina og andre land de ikke liker å sammenligne seg med, ved å fortsette henrettelsene av sine kriminelle. La oss håpe at verden tar til fornuft snart.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Texas henrettet uskyldig
• Forbrytelse og straff - drap og tilståelse
• Du’a Khalil Aswad
• Hvor mye co2 slipper du ut?
• I kjølvannet