Oppussing av mitt indre

Bloggstafetten ruller videre, og jeg er oppfordret til å skrive om oppussing av mitt indre. Hvordan denne prosessen foregår avhenger av hver enkelt. Noen finner det i bønn til en eller annen gud. Noen finner det hos en psykiater. Andre, meg selv inkludert, finner det i ordenslivet.

Mennesket er et åndsvesen, og har behov for så mye mer enn mat, klær, hus og bil. Tilbudene om å dekke disse behovene kommer fra mange hold, som ofte har det til felles at de hevder å kjenne Sannheten. Nettopp fordi mennesket er et åndsvesen og har evnen til selv å avgjøre hva som er sannhet for en selv, trenger det mer en stimulans til å utvikle seg selv enn å få en “sannhet” ferdig presentert av andre.

En arena for å motta slike stimulanser er diverse ordensselskap som Frimurerlosjen og Tempelridderordenen. Felles for disse er at de søker utvikle sine medlemmers åndsliv. Man anspores til å foreta en selvstendig tenking om viktige forhold i livet. For å gjøre dette har man gradsystemer, der man mottar ny lærdom i hver grad. Hva som ligger i hver enkelt grad holdes skjult for alle som ikke har tatt denne graden. Dette for at man ikke skal møte det med forutintatte holdninger. Dette er også bakgrunnen for at mange opplever slike ordener som hemmelige.

I hver grad finnes det forskjellige symboler og ritualer. Disse brukes aktivt for å klargjøre budskapet i hver grad. Til sammenligning kan man nevne kirkelige ritualer og symboler. Korset er for eksempel et symbol de fleste har et eller annet forhold til. Kirkemaleriene vil også for en kirkegjenger være av betydning for hvordan gudstjenesten oppleves. Symbolene både skjuler og avslører og får oss til å reflektere på en grundigere måte slik at vi aner og ser de innerste behovene som mennesket har. Hver og en kan begrunne sin egen relasjon til hva symbolene betyr, ut fra sin egen erfaring og bakgrunn.

Det konkrete, ytre livet er ikke nok. Vi må stille oss undrende over livets aller dypeste spørsmål og vilkår. Undervisning omkring symbolene er et viktig hjelpemiddel der Tempel Ridder Ordenen vil hjelpe sine medlemmer til selverkjennelse og et dypere innhold i livet.

Som Tempelridder opplever jeg nye ting hver gang jeg er i et møte. Ritualene og symbolene er de samme, men ut fra egen livssituasjon der og da får man nyttige innspill som man tar med seg ut i samfunnet. På mange måter kan man si at et møte i Tempelridderordenen er en senselsesprosess ikke ulikt det man kan finne gjennom for eksempel meditasjon og forskjellige religiøse opplevelser.

En annen del med ordenslivet er at man møter likesinnede med de samme interesser og mål. Man utvikler derfor et nyttig samhold og vennskap som gjør at man kan spille på hverandre når det kommer til vanskelige eller vriene avgjørelser i livet. Et av hovedidealene til en tempelridder er å støtte hverandre. Mange har kritisert ordensselskap for akkurat dette. Man vet ofte ikke hva som foregår intert i ordenen, men vet at man har et grunnsyn om å støtte hverandre. Hvordan vil dette slå ut i et rettsystem for eksempel. Til dette er å si at moral og etikk ligger hele tiden til grunn, og man vil aldri kunne oppleve at en tempelridder støtter en annen når det kommer til uetiske eller ulovlige handlinger.

Mitt svar til oppgaven stafetten har gitt meg, er derfor at min oppussing av det indre foregår i Tempelridderordenen. Det er mye møkk som ligger igjen etter et møte i ordenssalen vår. Man kommer på mange måter hjem som et rent og nytt menneske. Ordenen anbefales derfor av alle sosialt reflekterende mennesker som ønsker å arbeide med eget sjelsliv.

Nestemann ut er Radiohode som skal skrive om låta som forandret hans liv.