20%-tips til miljøvernministeren

Til Helen Bjørnøy

Jeg vet ikke om du husker den VG-reklamen som gikk på TV for en tid siden. Den med han tynne nordlendingen som sitter i badstua sammen med en noe kraftigere mann. Nordlendingen ser på sidemannen og sier: “Vi e ganske lik vi to….  I kroppen”

Vi har flere ting til felles vi to. Vi er begge to i den posisjonen at noen ser på oss som ledere. For min del gjelder det først og fremst mine barn. Man kan på mange måter si at jeg er lederen deres. Du har dine velgere. Men jeg er ikke øverst på rangstigen. Ei heller er du det. Min kone er min sjef. Det er det lenge siden jeg fant meg i. Og Kristin Halvorsen er vel muligens din sjef. I tillegg er det slik at vi begge to er avhengige av at våre “undersotter” ser på oss som beslutningsdyktige, at vi har reell makt. Men vi er også avhengige av at sjefen - les min kone, for min del, er fornøyde med oss.

La meg fortelle deg hvordan det fungerer i det Tronsmoske hjem. I Trøndelag der jeg bor har vi ikke langt unna en familiepark som heter Trones Familiepark. Denne er spesielt artig for familier. De har dyr i fleng der. La meg raskt ramse opp bjørn, ulv, jerv, elg og hjort. De har sikkert mange fler som jeg ikke husker navnet på. I tillegg har de en del aktiviteter som kræsjbåter og annet som gjør at foreldre sammen med barna kan være skikkelig barnslige, og komme utslitt hjem igjen. (Og nei - dette er ikke en skjult henvisning til regjeringsmiddager osv).

Ofte kommer ungene - altså mine undersotter - og vil at jeg skal si ja til en tur til Trones. Hvis jeg sier ja til dette uten å sjekke med min sjef - altså kona - først, så har jeg et problem. Hun kan bli sint på meg fordi det ikke passer inn i planene hennes, og jeg må finne en fin bortforklaring for ungene. De gjennomskuer meg riktignok, og dermed står jeg igjen som en svak leder.

Det lure for meg er derfor når ungene spør, å komme med en vag kommentar om at vi skal se på saken osv. Så sjekker jeg med sjefen. Forhåpentligvis sier hun ja, og så kan jeg ved neste henvendelse fra ungene si at “Jo, klart det. Pappa fikser det.”

Jeg står da igjen med kredibilitet hos ungene. De ser meg som en beslutningsdyktig sjef. Kona beholder sjefsstillingen sin. Og alle er glad.

Jeg vet ikke hvordan det er i regjeringsfamilien jeg. Tenkte bare jeg skulle nevne det.