Det naive Norge

Vi ser det om og om igjen. Dokumentarer på NRK og TV2 tar viktige ting frem i lyset og setter det på dagsordenen. Nå sist var det TV2s “Jakten på Sylvia B” som avslørte en ny og uheldig side ved statens virksomhet.

Vi har sett det flere ganger. De er viktige flere av disse dokumentarene. Men bare fordi avsender heter NRK eller TV2 er det ikke sikkert at alt er like godt jobbet. Hadde du tatt historien like seriøst om det var Se og Hør som serverte den?

Vi ser at flere av disse dokumentarene lages med ett for øye. De skal være publikumsmagneter. For å få til det må de ha et eksplosivt innhold. De må være sjokkerende og engasjerende. Det er krevende å finne nye temaer som fenger slik gang etter gang. Dermed faller terskelen for hva man tillater seg som journalist for å få til en god dokumentar.

Vi så det i saken om TV2 dokumentaren “Naive Norge”, hvor fotografen Christofer Owe viste Holmlia slik han ser bydelen. I tiden etterpå raste flere av de innvolverte personene mot TV2 som de mente hadde misbrukt dem.

NRKs dokumentar “Paradismannen” handler om Arne Fjørtofts arbeid blant verdens fattige, og ble i ettertid slaktet som et rent reklamestunt for sin tidligere utenriksreporter.

Og ikke minst så vi det når Erling Borgen lagde sin dokumentar “Et lite stykke Norge” som skulle vise at Norge var bidragsyter til internasjonal krigføring. NRK betalte en kvart million kroner til prosjektet, men trakk seg da dokumentaren begynte å bli sterkt kritisert. I ettertid viste TV2 dokumentaren.

Disse sakene burde lære oss seerne ett og annet. Nemmelig at media er ute etter oss kundene, og at de er villig til å gå svært langt for å få vår interesse en stakket stund. Dette igjen burde lære oss å ta ting med en klype salt. NRK og TV2 er ikke alltid et kvalitetsstempel, selv om de ofte er det.

Og la meg bare ile til med følgende presisering: Dette er ikke et angrep på dokumentaren fra i går om “Jakten på Sylvia B”.