Først var det Tore Tønne. Så ble det i tur og orden Bondevik, Jagland, og nå sist Gerd-Liv Valla. Sistnevnte har også jeg skrevet om. Jeg snakker selvsagt om medias makt overfor andre mennesker med makt. I flere tilfeller har vi sett hvordan media hauser opp en sak, eller ganske enkelt konstruerer en sak, og får det opp til sånne dimensjoner at det får personlige og av og til ganske tragiske følger for vedkommende som blir tatt.
Nå virker det som at nestemann ut allerede er klar. Denne gangen er det Øystein Djupedal som skal tas. Vi ser det i Nettavisen, VG og Dagbladet. Sistnevnte mener at Djupedals fremferd kan sette hans Stortingsplass i fare. Adresseavisa forteller at Djupedal har truet en partikollega. Aftenposten forteller at en høyrepolitiker syntes det var ubehagelig å bli utsatt for homohets fra Djupedal.
Jeg poengterer at jeg ikke tar stilling til denne saken. Jeg vet også at jeg bærer på et lass med stein inne i dette glasshuset. Jeg har selv skrevet hva jeg mener om Vallasaken. Men poenget her er ikke hva Djupedal, Valla og de andre har gjort eller sagt. Poenget er at media oppkonstruerer en sak som kan og vil gå direkte på en person som allerede ofrer mye privat for dette.
Så lenge media lager elefantspor tvers gjennom livet til folk som faktisk er villige til å bruke av seg selv i sånne utsatte posisjoner, så bidrar man bare til politkerforakt som igjen fører til at ingen tar på seg politiske verv på dette nivået.
Er det dette vi ønsker? Media må nå være sitt ansvar bevist. Slik kan det ikke fortsette!
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv:
Det er bra et at media avslører at Djupedal, eller enhver annen, har brukt uakseptable metoder i sin maktkamp. Velgerne har et rimelig krav på å vite hvordan de valgte oppfører seg mot andre valgte. Og de må følge opp saken så lenge det er interesse for den. At det kan få konsekvenser er noe av poenget.
Hva man gjør som politiker er ikke privat. Dekningen er ingen krenking av det private. Det går på det personlige, men det må man. Det er personer som er valgt, så får velgerne finne ut hva konsekvensen blir for dem og deres valg.
Nå er det Djupedals metoder som er problemet for dem som har valgt på påta seg et tillitsverv og bruke tid på politikk.
Jeg synes ikke dette er noe å kritisere media for. Grafsing i privatliv, etter Se og Hørs metoder, samt den generelle “fordummingen” media stadig driver med, er derimot kritikkverdig.