Skrivetørke i sommervarmen

Det er gode 20 grader i solveggen her. Jeg sitter på verandaen og soler meg, selv om jeg vet at graden av solbrenthet tilsier at jeg forlengst burde dekket meg til. Jeg tenker på bloggen, og vet at jeg burde skrive noen ord igjen. Men jeg har ingenting å skrive om. Så jeg lar det være.

Mens jeg sitter der i sola, burde jeg også tenke på alle de positive tingene som skjer rundt oss. Jeg burde tenke hyggelige tanker i en hyggelig kosestund i solveggen. I stedet reflekterer jeg over endt repetisjonsøvelse og en dialog jeg hadde med en kompis og sjersant. Han var i ferd med å bli overtallig grunnet det han oppfattet som en hårreisende forsvarspolitikk.

I Nord-Trøndelag har vi hatt 3 militærleire av en viss størrelse. Status er sørgelig. Først ute var Steinkjersannan på Steinkjer. Nedlagt for noen år siden. Her avtjente jeg rekruttskolen i 1989. Ingenting igjen. Stort sett alle brakker og forlegninger er revet og erstattet av boligblokker. Så hadde vi Rinnleiret. Nedlagt for et par år siden. I de gamle brakkene hersker nå næringsvirksomhet. Kantina er drevet av et cateringbyrå som serverer rømmegrøt og koldtbord. Tilbake står en låve og et par bunkerser som HV fremdeles disponerer. Tilslutt har vi Værnes, som fremdeles består. Der rustes det opp.

Min kompis sjersanten mente å kunne trekke likhetstrekk med det som skjedde i mellomkrigstiden. Forsvaret ble nedskjært til et minimum. Så kom tyskerne. Nå skjærer vi ned forsvaret til et minimum, mens terrortruselen henger over oss som en mare. Min kompis`meninger er nok litt farget av sin egen mulig snarlige avgang i Forsvaret.

Tilbake står vi altså i følge han med følgende situasjon: HV som er basert på lokalkunnskap og lokal tilhørighet er nå lokalisert på ett sentralt sted, noe som betyr at mange hundre soldater er stasjonert flerfoldige mil unna det som er deres hjemområde. Betyr ikke dette at styrken til HV er svekket? Min kompis mener dette. Han mener at det er på høy tid at FrP får komme til makten. Da blir det vel andre boller innen forsvarspolitikken, sier han.

Mens han frustrerer over manglende vilje til å satse på vårt forsvar, så sitter jeg på verandaen og har ingenting å blogge om. Kanskje burde jeg likevel ta på meg t-skjorta?