Følgende artikkel er i sin helhet sakset fra Telenors intranett. Den er skrevet av Steinar A Karlsen 29.06.07, og publiseres med hans velsignelse.
Bekymringsmeldingene i media om det frie internettets skjebne etter at Telenor sa opp NIX-avtalen, er mange og sterke. Telenors argumenter sliter med å nå fram i all mediestøyen. Det er mange grunner til det. Men det skyldes i hvert fall ikke at pressen ikke har fått informasjon fra Telenor. Den faktainformasjonen som presenteres nedenfor, har gått ut til relevante redaksjoner. Â
Det er også gjennomført et orienterinsgsmøte med Post- og teletilsynet og Konkurrransetilsynet, og i dag stiller Telenor i en høring på Stortinget i regi av IKT Norge.
Bakgrunn og fakta:
Hva gjør Telenor?
31. desember 2006 sa Telenor opp avtalen med Norway Internett eXchange (NIX). 30. juni 2007 vil vi fjerne forbindelsen til fordel for andre avtaler.
NIX
Den ubetalte nasjonale samtrafikken for Internett løses i dag gjennom to punkter, NIX1 og NIX2. Begge er lokalisert på Universitetet i Oslo. NIX1 ble etablert ved det norske Internetts opprinnelse, og NIX2 ble opprettet i år 2000. Alle aktører må først få adgang til ett eller begge NIX-punktene, og kan deretter inngå avtale om trafikkutveksling med de som er tilstede på punktet. I dag er det over 40 aktører tilstede på NIX. Dette er ISP-er (Internet service provider), bredbåndsleverandører, innholdsleverandører og bedrifter.
En lang prosess
I 2002 startet Telenor arbeidet med å formalisere relasjonen til norske samtrafikkpartnere, enten via direkte avtaler med de største leverandørene, eller via NIX. I 2003 varslet Telenor en omlegging og tok omlag 80 % av trafikken ut av NIX til fordel for egne avtaler. Telenor har ikke inngått nye NIX peering avtaler siden 1. januar 2004. 80 % av all Internettrafikk i landet går allerede utenom NIX. Trafikken over NIX representerer i dag kun 3 % av Telenors totale bredbåndstrafikk.
31. desember 2006 sendte Telenor oppsigelse til alle aktørene som har avtale om samtrafikk via NIX. 30. juni 2007 vil Telenor fjerne sin forbindelse med NIX1 og NIX 2. Trafikken vil da gå via egne forbindelser med Telenor eller andre ISP-er. Telenor har tilbudt avtaler for direkte peering (internett-samtrafikk). Både myndigheter, ISP-er, innholdsleverandører og kunder har vært informert underveis i prosessen.
Hvorfor gjør vi dette? - Internett før og nå
Web 2.0: Profesjonalisering og økt driftssikkerhet
Internett har blitt en kommersiell, virksomhetskritisk kanal. Kravene til driftssikkerhet og operasjonell kvalitet i form av kapasitet og tilgjengelighet har økt kraftig. Med Web 2.0, multimedia og økt samhandling, dobles trafikken årlig.
Formaliserte relasjoner mellom de store samtrafikkpartnerne er nødvendig for å redusere sårbarheten i nettet for tekniske brudd, kapasitetsproblemer ved trafikktopper og feil gjort av enkeltaktører.
Avhengighet av kritiske noder som NIX øker risikoen for driftsavbrudd og flaskehalser. Det er i dag få krav som stilles til aktørene på NIX. Allerede i 1998 stilte regjeringen spørsmålstegn ved sikkerheten. Også Nærings- og Handelsdepartementet har uttrykt sin bekymring for sårbarheten på NIX.Â
Gjenopprette symmetri og unngå kommersielle gratispassasjerer
Den opprinnelige spleiselagsmodellen for Internett er oppløst. I dag legger 15 % av brukerne beslag på 70 % av kapasiteten i det norske nettet.
Nettverksnøytraliteten er forrykket. Tidligere passerte omtrent like mye trafikk inn og ut hos hver aktør, slik at alle bidro med omtrent sin del for å holde Internett oppe. I dag forbruker en del store, kommersielle innholds- og tjenesteleverandører mye større kapasitet til egen trafikk enn de bidrar med for å formidle andres. En leverandør som bare opprettholder infrastruktur i Oslo kan likevel benytte hele det nasjonale nettet til sin trafikk. Det skaper kommersielle gratispassasjerer på Internett.
Ved å si opp avtalen med NIX og inngå direkte avtaler med kommersielle aktører, bidrar Telenor til en mer rettferdig fordeling av kostnader og plikter, og til økt profesjonalisering av et kommersielt marked.
I takt med utviklingen i utlandet
Formalisering av samtrafikkavtaler og flere knutepunkter er i tråd med utviklingen ellers i verden. TeliaSonera innførte i Sverige strengere krav til teknisk grensesnitt for Internett peering i 2001 og har i dag 5 geografiske og 7 nettekniske samtrafikkpunkter. TDC i Danmark sa opp sine avtaler over DIX (Denmark Internett eXchange) i desember 2005 og inngår kun direkte peeringavtaler.
Hva blir konsekvensene?
Forbrukere
Dette vil ikke ha noen store konsekvenser for forbrukerne. Ingen vil miste tilgang til noe innhold eller få svekket ytelse på Internett. Omleggingen vil ikke påføre bredbåndkunder eller -leverandører noen økte kostnader fra Telenors side. Forbrukerne kan regne med økt stabilitet og kvalitet.
Aktørene
Telenor har tilbudt nye avtaler der aktørene i større grad betaler for den kapasiteten de bruker. Dette er et symmetriprinsipp der alle dekker egne kostnader. Større ISP-er kan inngå avtaler om direkte peering, som stiller gjensidig krav til sikkerhet og kvalitet. Mindre ISP-er vil betale for trafikken de selv genererer.
Internett for alle
Telenor er for et fritt Internett. Kravene vil legges på et nivå som sikret at et stort antall aktører fremdeles vil ha ubetalt samtrafikk med Telenor. Betalt nasjonal samtrafikk vil være et konkurranseutsatt produkt.
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv:
“”TeliaSonera innførte i Sverige strengere krav til teknisk grensesnitt for Internett peering i 2001 og har i dag 5 geografiske og 7 nettekniske samtrafikkpunkter” får det til å høres ut som TeleSonera ikke er med på Sverige’s største IX samarbeid netnod.se - som tilsvarer norske NIX. De er representert ved alle netnod’s punkter i tillegg til sine egne. Telenor har forøverig rett i at norske NIX er et sårbart punkt; her i Sverige er det IX’er i alle de større byene, I Norge er det bare en IX i Oslo.
Telenor’s argument er forøverig at innholdsleverandørene må betale for å distribuere innholdet I TELENOR SITT NETT. Med NIX og nettnøytralitet er regelen at jeg må få mitt innhold TIL TELENOR’S NETT og så er det deres problem å få det til deres kunder.
Det er dette saken egentlig dreier seg om: Telenor vil ha meg til å betale for å levere innholdet helt til deres kunder, ikke bare til Telenor sitt nett. Og DET ER NYTT. Og noe Telenor kun prøver på i Norge, for ellers i verden LER MAN av slik utpressing.
Et eksempel: Server-racken min (5 servere på 100mbit backbone) står plassert ved Global Internet Exchange i New York. Serverhallen har direkte peering med en rekke partnere, inkludert Telenor og mange av de største kommersielle innholdsleverandørene har serverparker i den hallen. Denne hallens avtale med Telenor er: De får lov å være peering-partner. Jeg betaler hallen for båndbredde samt peering, trafikken går til Telenor og Telenor sørger for å levere fra deres peering-punkt til kundene.
Om Telenor forsøker å presse AccessIT til å betale fra serverhallen til kundene sine.. så får de sannsynligvis “lol, that a joke?” til svar.
Det er bare i Norge at Telenor forsøker å få mindre internett-leverandører til å betale for båndbredde innen deres nett. Standarden er å kun levere TIL Telenor sitt nett, og det vil forbli standarden: De fleste sier nei til Telenors rene utpressingsforsøk, og resultatet blir sannsynligvis kun tregere tilgang for Telenor-kunder - ikke noe annet.