Dagens Internett kan ikke håndtere spennende nye tjenester og mer trafikk uten betydelig investering i nettkapasiteten. Veksten innen underholdning, film og tale på Internett fører til at kapasiteten i nettet må dobles hvert år. Innholdsleverandører og teleoperatører krangler om hvem som skal ta regningen, og det er helt avgjørende at vi kommer til enighet om finansiering av nettutbyggingen for å sikre Internetts framtid.

Mandag morgen 2.juli 2007 koblet Telenor ifra den nasjonale internettrafikken vi har kjørt gjennom universitetets nettsentral NIX (Norwegian Internet Exchange). Frakoblingen ble udramatisk og fikk ingen konsekvenser for folks tilgang, hastighet eller pris på Internett. Ingen har blitt sensurert eller diskriminert, og ingen har blitt “B-lag” på Internett. Nettet fungerer akkurat som det gjorde før frakoblingen.

Gratispassasjerer
Prosessen med å koble vår trafikk fra NIX har vart over flere år. Vi fører Internett-trafikken vår over på egne sentraler fordi NIX gjør det umulig å gjøre de nettutbyggingene som trengs i framtiden. De nasjonale teleoperatørene opplever at NIX slipper inn innholdsprodusenter og gjør dem til gratispassasjerer på teleoperatørenes nett. Dette betyr at innholdsprodusentene, som krever stadig mer bredbåndskapasitet til sin innholdstrafikk, ikke er med og betaler for utbyggingen av nettet. Norske teleselskaper har hittil betalt for disse gratispassasjerene.

Vår frakobling fra NIX utløste en liten mediestorm, som kulminerte med et åpent debattmøte i Stortinget 28. juni om fremtiden for den norske delen av Internett. Vi forstår den uroen mange føler når forretningsmodellene på Internett diskuteres. Samtidig er Internett i en overgangsfase hvor kommersielt innhold og underholdning tar stadig mer av kapasiteten. Dette krever helt nødvendig avklaring mellom teleselskapene og innholdsprodusentene om hvordan vi skal finansiere investeringene i økt nettkapasitet.

Spleiselag
Internett er både markedsplass og en viktig kanal for demokrati og deltaking. Derfor forstår vi godt de sterke følelsene det vekker når markedsaktørene på Internett diskuterer sine forretningsmodeller. I Norge har teleoperatørene og innholdsleverandørene ulikt syn på hvem som skal ta kostnadene med å videreutvikle Internett, ikke minst når trafikken øker nesten 100 prosent årlig. For Internett har vært basert på et ubetalt spleiselag mellom likeverdige partnere som har egne nettverk, og som symmetrisk utveksler omtrent like mye trafikk seg i mellom. Betaling blir unødvendig når hver teleoperatør sender like mye trafikk ut og inn av sitt eget nett, da går det opp i opp.

Problemene oppstår hvis dette spleiselaget slipper til innholdsleverandører som ikke har eget nett og som sender trafikk gratis inn i operatørenes nett. Slike innholdsleverandører snylter på spleiselaget, og skaffer seg en urettferdig konkurransefordel på bekostning av det store flertallet av innholdsprodusenter som følger spillereglene og betaler for sin trafikk

Dette er en interessekonflikt som ikke er isolert til norske forhold, men er global. I USA har det i lengre tid vært interessekonflikter mellom teleselskapene og innholdsleverandørene, med blant andre Google i spissen. Innholdsindustrien er redde for at teleoperatørene skal bestemme hvem som skal kunne tilby innhold på nettet, mens teleoperatørene ser med bekymring på at innholdsindustrien skaper og høster verdi på nettet, mens de selv får regningen med å bygge ut den kostbare bredbåndskapasiteten som kreves når mer og mer film og musikk skal overføres via Internett. Nettnøytralitet og mulige regulatoriske inngrep i den sammenheng har betydning for Internett på globalt nivå.

Internett er uunnværlig
Definisjonen “nettnøytralitet” er et sentralt ord i debatten, men samtidig et begrep som de ulike aktørene har ulik forståelse av. En vanlig forståelse er at teleoperatører skal behandle all trafikk i nettet likt. Denne forståelsen har dype røtter. Det er umulig å tenke seg at telefonselskaper skulle begrense hvem du kan ringe til eller hva du vil si i en telefonsamtale.

Med dagens Internett er situasjonen noe annerledes. Internett ble i sin tid designet for at hvilken som helst datamaskin kan sende en datapakke til hvilken som helst annen datamaskin gjennom et nett som transporterer og leverer datapakkene uten å bry seg om innholdet i disse. Det er denne enkle arkitekturen og prinsippet om transport uavhengig av innhold som er grunnlaget for at Internett har kunnet vokse til et verdensomspennende nett med en milliard brukere, 100 millioner nettsteder og et mangfold av applikasjoner.

Innovativ utvikling av nye applikasjoner har gjort dagens Internett til et uunnværlig medium for innhenting og utveksling av informasjon, både for borgere og bedrifter. Samtidig har det vært en kraftig økning i informasjonsmengden som overføres. I dagens Internett overføres det store informasjonsmengder med levende bilder og tale som stiller større krav til kapasitet og “sanntids” overføring. Samtidig øker bruken av nettet, både i offentlig sektor, bedriftsmarkedet og konsumentmarkedet. Internett har dermed blitt samfunnskritisk. Sanntidsapplikasjoner setter større krav til nettet og er en utfordring for den enkle forretningsmodellen som teleoperatørene utviklet for forrige generasjons Internett.

Ekspresslinjer
Aktører som Google, Yahoo og Vonage er bekymret for at de amerikanske teleselskapene kan ødelegge nettnøytraliteten ved å tilby ekspresslevering mot å fakturere store innholdspakker. Slike ekspresslinjer skal sikre rask levering til kundene, i sameksistens med vanlig Internett-trafikk. Det er en avart av denne debatten vi har i den såkalte NIX-saken i Norge. I debatten står norske teleselskaper som for eksempel Telenor på den ene siden, og innholdsprodusenter med Schibsted i spissen på den andre siden.

I bedriftsmarkedet for Internettkapasitet leies det allerede ut ekspresslinjer mot betaling fra store selskaper. På denne måten har teleselskapene mulighet til å prioritere slike samfunnskritiske tjenester som bankbetaling, telemedisin og trafikk via nødetatene. Dette er ikke noe nytt - teleoperatørene gir allerede de samfunnskritiske tjenestene mulighet til å betale for egne, prioriterte “filer” på Internett slik at deres trafikk kommer sikkert og raskt fram og ikke blir sinket av f.eks nedlasting av pornografi. Denne typen prioritering vil fortsette og vi mener den ikke har noe å gjøre med debatten om nettnøytralitet.

Spørsmål om finansiering
Nettnøytralitet er en utfordring. Dagens fastpris på bredbånd oppfordrer ikke til store investeringer i nettet, fordi økt kapasitet ikke gir økte inntekter. Til syvende og sist er nettnøytraliteten avhengig av finansiering og betalingsformer for nødvendig utbygging av kapasiteten i nettet. Fordi Internett vil være vår viktigste bærebjelke for informasjon i fremtiden, må innholdsleverandører og teleoperatører finne en løsning på dette viktige spørsmålet. Telenor vil bidra til å finne en god løsning på finansieringsspørsmålet - hvor vi vil lytte til alle berørte parter.