Knut Sparhells bloggpost om statusen i den norske psykiatrien inspirerte meg til å skrive noe om effektiviseringen som skjer på alle fronter i samfunnet vårt.
Han siterer en psykiater som sier at “Begrepet produksjon, som stadig brukes om antallet pasienter som får behandling, styrker mitt inntrykk av at økonomi og kvantitet er blitt viktigere enn kvaliteten og innholdet i behandlingen.”
Vi ser det i privat næringsliv, i offentlig næringsliv og i helsevesenet. Det fokuseres på innsparing og effektivisering. Dette gjøres spesielt på to måter.
Man ser et behov for å spare inn noen millioner, og følgelig kutter man ned på arbeidsstokken. Resultatet er at man blir for få til å betjene de arbeidsoppgavene som til en hver tid er “i innboksen”.
Dette fører igjen til at hver enkelt gjenværende arbeidstaker får et økt arbeidspress på seg. Dermed kommer man i dilemmaet om kvalitet eller kvantitet. Ofte sies det at man skal ha fokus på kvaliteten, men når festtalen er over er det kvantiteten som teller.
Når produksjonen er lavere enn arbeidsmengden må hver enkelt gjøre mer. Ofte blir det da overtid og stressbetont arbeid. Som verneombud er jeg opptatt av å oppnå forståelse blant ledere for at dette er en tapssituasjon både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Stress fører til sykmeldinger, som fører til større press på de som kommer seg på jobb, som fører til flere sykemeldinger. Slik fortsetter spiralen.
Skal man satse på kvalitet så må det satses på stillinger. Man når etter hvert en smertegrense for hvor langt man kan presse en ansatt. Det er dette vi ser blant annet innen helsevesenet. Stoppeklokka teller mer enn den menneskelige kontakten. Det er også det samme vi ser i produksjonsbedrifter. Samlet produksjon teller mer enn hver enkelt ansattes helbred. Selv om det sies noe annet i festtalene på julebord og andre tilstelninger.
Det er ekstra ille at dette er mentaliteten innen psykiatrien ettersom man jobber med psykisk ustabile mennesker. Resultatet kan bli, og blir, tragisk både for de ansatte, pasienten, pårørende, medmennesker, og til syvende og sist hele samfunnet. Resultatet kan bli potensielt livsfarlig.
Valgåret er en lang festtale der man sier at man skal satse på kvalitet. Når festtalen er over, og man er tilbake til striskjorta og havrelefsa så er det igjen kvantiteten som teller.
Synd men sant.
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv:
Jeg er redd du bare har så alt for rett i dette Alf Ivar. En ting er innsparinger og inntjeninger i produksjonsbedrifter, men i helsevesenet burde det aldri - aldri være økonomien som er avgjørende…