Ole Gunnar Solskjær gir seg. Han er en spiller som fortjener all mulig heder og ros. En skikkelig amassadør for idretten sin. En mann med en karriere utenom det vanlige.
Likevel blir det litt vel mye, når media nå starter rene heltedyrkelsen av mannen. Jeg leser på VG Nett og finner ikke mindre enn 25 artikler om han på forsiden. Da har jeg talt alle linker til undersider - det er mulig jeg har talt et par stykker to ganger.
Vi snakker om en guttunge som i svært tidlig alder fikk sjansen i Molde. Derfra gikk turen til Old Trafford og Manchester United. I alle disse årene har han fått lønninger vi andre bare kan drømme om. I følge VG har han tjent totalt 200 millioner.
Hvor mange bedriftsledere med ansvar for flere ansatte og en produksjon med omsetninger i millionklassen kan vise til en sånn lønn? Og dette har han tjent på det som i utgangspunktet skulle være en lek. Fotballspillere med talent er i praksis født med en sølvskje i munnen.
Ole Gunnar Solskjær er en av Norges største idrettshelter. Få kan vise til en slik eventyrlig suksess, uavhengig av sportsgren. Absolutt ingen andre norske fotballspillere kan vise til en sånn suksess. Fansen pleide å synge “You are my Solskjær, my only Solskjær…”
Når en idrettsmann av et sånt kaliber gir seg, så fortjener det mediaomtale. Men når VG drar i gang artikler a la “Se lesernes Solskjær-videoer” og “Da jeg møtte Solskjær” så blir det latterlig.
Når jeg gir opp karieren min i Telenor har jeg tjent rundt regnet 20 millioner totalt, forutsatt en noen lunde grei lønnsvekst. Jeg vil da ha bidratt til å øke Telenors omsetning, markedsposisjon og omdømme i markedet. Jeg vil da ha tjent Telenor i 41 år.
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv: