Arbeiderpartimannen Mathias Reither er i medias søkelys. Dette fordi han han på Kristenblogg ved flere anledninger har kommet med hatske utfall mot kristne og spesielt mot misjonærer.

Jeg koser meg hver gang en eller annen fra en karismatisk menighet får råtne litt i fengsel i Midtøsten eller Øst-Asia på grunn av misjonering. Det har de bare godt av.

Høyredamen Toril Fiskerstrand mener at negere og asiatere snylter på det norske samfunnet.

Jeg er helt enig med deg, svarte Fiskerstrand. - Det irriterer veldig mange folk. For det første er det mange som er redd for dem, og for det andre snylter de på fellesskapet.

Det skal sies at Fiskerstrand i ettertid uttaler at hele dette opptaket er tatt ut av sin sammenheng, og at hun hele tiden forsøkte å vri samtalen inn på et annet tema. Og at reporteren var veldig innpåsliten.

Det finnes mange eksempler på at politikere går i baret. Man kan for eksempel nevne Martin Schankes berømte svingslag mot en meningsmotstander. Man kan nevne den Nord-Trønderske AP-mannen som i fylla slo ned naboen sin.

Spørsmålet er likevel hvorfor slike oppslag får sånn oppmerksomhet? Fiskerstrand har sannsynligvis ikke verre tankegods rundt innvandrere enn hva veldig mange i Norge har. Hun er sannsynligvis ikke veldig rasistisk, selv om det som kommer fram på opptaket høres rasistisk ut.

Mathias Reither er sannsynligvis ikke mer antikristen enn veldig mange andre. Han mener det sannsynligvis ikke bokstavelig når han sier at han koser seg når misjonærer råtner i fengsel. Mest trolig har han blitt revet med i debattens hete.

Og Martin Schancke. Sannsynligvis har flere av de som finner veien hit “kommet i skade for” å fike til en vrien meningsmotstander. Jeg sier ikke at det er ok, men det skjer.

Skal vi forvente at politikere er perfekte mennesker, eller at de i alle fall er så skolert at de later som at de er perfekte når de er i offentligheten? Eller trenger vi et mangfold som faktisk speiler det norske samfunnet på godt og vondt? Trenger vi ikke politikere som kan være trygge på at det faktisk også i deres jobb er lov å trå feil? Eller skal vi late som at politikere evner å være Barbie og Ken, og at deres gjøren og laden ikke påvirker valgdeltakelsen?

Fiskerstrand har en ødelagt politisk karriere som følge av en stuntreporters iver etter å ta en politisk meningsmotstander. Mathias Reither er sannsynligvis politisk spedalsk etter å ha blitt revet med, eller provosert, i en religionsdebatt. Ditlev-Simonsen er ute etter å ha unngått beskatning på et for meg ukjent pengebeløp.

Vi snakker om politikerforakt, men glemmer at politikere er mennesker med sine svakheter de også. Skal vi ha et levende demokrati i Norge, så er vi nødt til å ha en behandlig av dem som gjør at folk faktisk ønsker å bruke av sin tid på dette. Vi risikerer faktisk å ende opp med at vi undergraver hele det politiske systemet.

Vi skal ikke godta rasisme, økonomisk kriminalitet eller voldsutøvelse. Vi skal kreve at våre politikere holder seg på rett siden av loven. MEN - det er noe med at den som er skyldfri kan kaste den første steinen.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• For 20 år siden
• Takk, Frp, for at dere snur kappen etter vinden
• Bruttolønnsavtalen i vasken
• Ja - avskaff kvinnedagen
• Min bloggavhengige døde kropps verdi