Min nabo har en datter som går i 8. klasse. Min datter går i 10. Begge går på samme ungdomsskole. De to har alltid gått veldig bra sammen, og de har ofte vært å se sammen når de rusler skulder ved skulder gjennom byggefeltet mens de deler hemmeligheter på ungjenters vis.

Så skjedde det for en tid siden at min datter fikk høre at naboens datter muligens var utsatt for en mildt sagt uheldig episode på internett. Hun fortalte videre hva hun hadde hørt til en kammerat. Dermed var selvsagt ryktet løst og hele skolen viste om det. Min datter skulle selvsagt holdt stille om det hun hadde hørt, men man vet jo hvordan unger i den alderen er. Jeg mener. Jeg har også plumpet ut med ting jeg egentlig burde holdt inne med.

Resultatet var selvsagt at naboens datter fikk en veldig trasig hverdag på skolen, og begge parter og flere unger til ble kalt inn på kontoret til rektor for å fortelle hva de viste. Min datter fortalte hva hun viste, og hva hun hadde sagt. Der stoppet saken.

Trodde vi ja. For naboen, altså far til nabojenta, var ikke fornøyd. Han ringte meg og kjeftet meg huden full. Jeg fikk et ultimatum. Enten fant jeg ut hvem som var opphavet til historien, eller så skulle han anmelde forholdet. Min datter viste ingenting om dette, men hadde en vag anelse. Hun var livredd og for å prøve å roe ned situasjonen tok jeg og henne en tur i bilen for å prøve å finne henne som var opphavet. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort, for hun stakk av når hun så vi kom. Hun skjønte nok hva som var i gjære.

Så vi resignerte. Jeg kontaktet politiet som sa at dersom han kom med en anmeldelse ville han bli avvist der. Dette fordi begge er mindreårige, og fordi det pr. definisjon ikke hadde skjedd noe ulovlig. Det var bare snakk, liksom.

Så gikk det mange uker. Naboen skygget oss som pesten, og vi tenkte at han nok var skamfull etter å ha blitt avvist på lensmannskontoret. Men den gang ei. I dag fikk vi et brev fra lensmannskontoret der det sto at saken var henlagt ettersom min datter er mindreårig.

Det får meg til å tenke to ting. For det første: Hvorfor fikk vi aldri beskjed fra lensmannskontoret at de faktisk hadde tatt i mot en anmeldelse? Har vi ikke rett til å få høre det, dersom vi er under etterforskning?

For det andre: Hvordan er det mulig å anmelde sladder unger i mellom? Hva er poenget? Det hele kompliseres ennå mer ved at min søsters samboer og naboens samboer er søsken. Jeg klarer ennå ikke å forholde meg normalt til den mannen. Han skal jobbe svært godt for å få naboforholdet tilbake dit det var før dette skjedde.

Så dersom du vil få litt avstand i naboforholdet; anmeld datteren hans når hun forteller en kammerat noe hun har fått høre.

For ordens skyld: Jeg unnskylder ikke ryktespredning. Det har min datter og vi foreldrene blitt enige om at er en lite lur ting å gjøre.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Politiressurser til å gråte av
• Tilgjengelig familie
• For 20 år siden
• Ny kategori - sagnhelter
• Når gjørmebryting blir TV-sport