Godfoten - et sammendrag

Den gang Nils Arne Eggen var trener for Rosenborg eksisterte det en helt spesiell kultur på Lerkendal. “Brakka” var et velkjent begrep der åpenheten fikk råde. Journalister og supportere hadde mulighet til å komme innom og slå av en prat med såvel trenere som spillere. Eggen hadde sine postulater og teorier om hvordan Rosenborg skulle fungere, og hans ideer innen lederskap bunnet ut i boken “Godfoten“. I denne boken tar han opp ideer som er vel overførbare til en hver ledersituasjon.

Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode! Rosenborg Ballklubb lever midt i en kontinuerlig og arbeidskrevende prosess som går ut på stadig kvalitetsforbedringer i alle ledd for å skape en dynamisk kultur - en vinnerkultur. Da må alle delta, fra sekretærene i klubbhuset til måljegeren på Champions League-laget.

For å utføre store prestasjoner og løse kompliserte problem må alle aktørene i fellesskapet ville det samme, gjensidig hjelpe og støtte og få fram det beste i hverandre, skape en kultur der den positive viljen til samhandling kommer innenfra - og med lyst og humør.

Det er gjennom samhandling man oppnår suksess, sier Eggen. Det handler om å få alle ledd i organisasjonen til å jobbe mot det samme målet. Og det må skje med entusiasme og glød. I boka gir Eggen verdifulle innspill ikke bare til fotballtrenere og Rosenborgsupportere. Hans teorier er i etterkant blitt mye brukt på lederseminarer og arrangementer som kick-off osv i forbindelse med markedsfremstøt i ulike bedrifter.

Du blir god gjennom å gjøre andre gode, sier Eggen. For at dette skal være mulig må man være trygge på hverandre. Det er det samme som gjelder når for eksempel en jazzgruppe improviserer sammen. Er man trygge på hverandres kompetanse og dyktighet kan man oppnå gode ting på sparket, bokstavelig talt.

Så hva har næringslivet å lære av Eggens teorier? Se for deg et produksjonsmiljø der flere jobber sammen. Det er mange ting som skal klaffe for at resultatet skal bli bra. Det hjelper fint lite om en person er aldri så god på akkurat den jobben han er satt til å gjøre, dersom han ikke klarer å samhandle med de andre på laget. Dersom han er trygg på sine kollegaers kompentase, vet hva de er gode på, og spiller på deres kompetanse, så oppnår man en situasjon der man gjennom hverandres kompetanse selv blir enda bedre.

For ledere handler det om å rendyrke et arbeidsmiljø der de ansatte brenner for bedriften, og har et felles mål for hva som skal oppnås. Det er ikke nok at de ansatte møter på jobb, gjør det som er forventet av en, hever lønnsslippen og utover det er likeglad med hva som skjer rundt en. Man må ville oppnå noe, og det må skje gjennom glød og iver. Dette kan ledere oppnå ved å være en nær del av produksjonen, ved å lytte til de ansatte og ved å inspirere gjennom belønningssystemer og intensiver. En mellomleder som er usynlig eller som ikke viser en levende glød for resultatene de ansatte oppnår vil aldri kunne klare å inspirere til økt produktivitet.

Dagens Rosenborg har nok en del å hente på å lese “Godfoten”, men jeg vil tro at det samme gjelder for svært mange bedrifter rundt om i landet også.