Jeg har i noen dager vært litt fraværende på bloggen, og flere vil det dessverre bli. Grunnen er at min kone skal gjennom en litt større operasjon i magen, og at vi derfor reiser bort i noen dager for å få utført denne. Jeg kommer til å være på sykehuset sammen med henne så mye som mulig, og barna er derfor under vel oppsyn av sin mormor. Jeg regner med at jeg og kona er hjemme igjen på onsdag 7/11.

Min kone var igjennom en “Gastric bypass” for to år siden, og skal nå få en lenge etterlengtet hengebukplastikk for å fjerne overflødig skinn fra mageregionen.

Gastric bypass:
Operasjonen er også kalt slankeoperasjon, og er en siste utvei for de som ikke klarer å gå ned i vekt ved hjelp av tradisonelle slankemetoder. Operasjonen tilbys de som har det som defineres som sykelig overvekt. Som en tommelfingerregel må man ha en BMI på over 40. (BMI = body mass index = (vekt i kilo) / ( høyde i meter * høyde i meter ) )

Operasjonen utføres ved at man kutter tykktarmen ved magesekken, kutter bort en stor del av magesekken, og så setter tarmen inn på den delen av magesekken som er igjen.

Operasjonen utføres ved hjelp av kikkhullsoperasjon, hvilket vil si at man går inn gjennom fem hull i magen med instrumentene.

For min kone har dette ført til at hun har gått ned veldig mange kilo, og er nå kommet ned på idealvekten. Hun har naturlignok fått mye overflødig hud, spesielt på magen, og får derfor nå utført det som kalles hengebukplastikk. Det vil si at de fjerner overflødig hud på magen.

Hengebukplastikk:
Den forestående operasjonen er ganske omfattende, og betyr i praksis at all hud blir løsnet fra hoftekam til hoftekam og helt opp til ribbenene. Så trekker de huden nedover, flytter navlen, og syr igjen nede ved hoftene igjen. På den måten mister hun ca 2 kilo overflødig hud.

Det sier seg selv at med en operasjon som gir en så stor sårflate, lang tid i narkose, samt ganske røff behandling, så er det litt nervepirrende. Jeg er så heldig at jeg har en meget forståelsesfull leder på jobben. Han har gitt meg to uker velferdspermisjon, samt ferieuken jeg hadde i rest til å være sammen med kona i rekonvalesensen. Selv får hun nesten ikke lov til å røre seg i de første ukene etter operasjonen.

Så derfor er det at bloggen blitt tildelt litt lite oppmerksomhet i det siste. Og det vil den nok fortsette med i dagene som kommer. Konas psyke er adskillig viktigere selvsagt.

Jeg kommer tilbake med rapport på hvordan det har gått.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Åpent brev til Sykehuset i Namsos
• Hvor mye co2 slipper du ut?
• Tyven tyven
• Nytt og endelig (?) design
• Hva med de tynne da? Er de så pene?