Åpent brev til Sykehuset i Namsos

Postet 9 November, 2007 av Alf Ivar

Følgende e-post er sendt til Sykehuset i Namsos som en reaksjon på den svært positive erfaringen vi hadde når min kone var der og ble operert 6/11. Sykehuset er et svært konkret bevis på at helsenorge er godt besatt av svært kompetente og empatiske mennesker. De fortjener all den ros de kan få, og selv om det tydeligvis var svært travelt der, så klarte de på en eller annen finurlig måte å få ting til å gå smertefritt igjennom uten at vi pasienter og pårørende merket noe nevneverdig av det.

La meg få rette en stor og inderlig takk til Sykehuset i Namsos og personellet som jobber der, spesielt kirurg Ruud, lettposten og intensivavdelingen.

For to år siden ble min kone operert ved sykehuset. Hun hadde en gastric bypass, noe som forandret hennes og mitt liv totalt. Før og under denne operasjonen opplevde vi en strålende oppfølging fra første til siste ledd. Alt lyste av profesjonalitet og omsorg for både pasient og meg som bekymret pårørende.

I tiden etter operasjonen har sykehuset også vært svært behagelig å ha med å gjøre.

Nå 6/11 fikk hun utført hengebukplastikk, og vi opplevde den samme profesjonaliteten og vennligheten denne gangen også.

Jeg hadde håpet å få sjansen til å ta kirurg Ruud i hånden og takke han for den jobben han har gjort for min kone, men det fikk jeg dessverre ikke anledning til. Når han gikk visitten var jeg tilfeldigvis ute et øyeblikk.

Det dere har gjort for meg og min familie er noe som ikke kan beskrives fullgodt med ord. Men vi snakker altså om alvorlige psykiske problemer grunnet overvekt og dertil lav selvtillit, store humørsvingninger, samlivsproblemer som følge av dette, og ikke minst lav deltakelse i barnas aktiviteter. Alt dette er kurert som følge av den jobben dere har gjort. Jeg elsker min kone mer enn ord kan beskrive, men må innrømme at ekteskapet likevel til tider skrantet som følge av hennes problemer med å akseptere seg selv.

Jeg kunne nevnt flere navn, men gjør det ikke. Ingen nevnt ingen glemt. Alle, helt i fra avdelingsleder på lettposten, til kirurger, sykepleiere og til og med den svært smilende og hyggelige karen som vasket gangene på lettposten mens jeg satt der i lange timer og ventet. Den hyggelige sykepleieren som så at jeg var nervøs, og som i ord og handling gjorde sitt beste for å berolige meg. Dere fortjener alle min dypeste takk og ikke minst beundring.

Med takknemlig hilsen
Alf Ivar Tronsmo

6 kommentarer hittil..

09.11.07

Flott å lese at dere har gjort dere fine erfaringer. Enda flottere å lese at dere tar dere bryet med å si fra. :-) Det er vi for lite flinke til.

bza:
09.11.07

Helt enig med radiohode her. Vi er veldig flinke til å si fra når ting ikke fungerer, men når det fungerer da er vi som oftest stille…

09.11.07

Så flott at det har gått så bra Alf Ivar - jeg har hatt deg/dere i tankene siden ditt forrige innlegg :)

09.11.07

Så utrolig flott skrevet! Jeg er helt sikker på at du gjorde hverdagen litt lettere for de som jobber der.. :)

10.11.07

Radiohode og BZA: Jeg har gjennom jobben min i servicebransjen fått dette med service og kundebehandling inn under huden. Det er få ting jeg er så var for som akkurat dette. Derfor nøler jeg ikke med å si hva jeg mener om servicenivået når det er på sin plass. Kanskje gjelder det aller mest når det kommer til positive opplevelser. Tilbakemeldinger på positive opplevelser har den effekten at det sprer en positivisme som både serviceyter og servicemottaker nyter godt av.

Knut Stian: Takk for omtanken. Det er hyggelig å høre.

Mirakel: Takk for skryt. Dersom jeg oppnådde litt glede i hverdagen til de ved Sykehuset i Namsos, så var det velfortjent og hensikten oppnådd.

12.11.07

I dag ble min kone sendt til det lokale sykehuset i Levanger, altså ikke det samme sykehuset som utførte operasjonen. Hun har fått væskeansamling i såret. På forhånd hadde jeg snakket med en kirurg ved sykehuset i Namsos som uttalte at dette var en smal sak. “Det skal bare brukes en litt stor sprøyte, stikke inn under huden og hente ut væsken.”

Beroliget med tanken om at dette var en smal sak, reiste vi til Levanger. Etter to timers venting på en hard stol i gangen ble det endelig konas tur til å komme inn. Jeg må si jeg begynte å få litt bange anelser når den ene hvit-kledde etter den andre gikk inn på det samme undersøkelsesrommet. Etter mye om og men kommer kona ut igjen. De hadde da stukket den svære sprøyta inn flere ganger, på begge sider, på en svært smertefull måte, uten å ha fått ut så mye som en dråpe. I morgen er hun bedt om å møte opp kl. 08.30 for at de skal ta ultralyd og så skal hun få inn hos en som har litt mer peiling enn han legen som hun traff i dag.

For øvrig, uten at det sier noe om legens kompetanse, så gir det ikke et godt førsteinntrykk når legen møter opp med et måpende ansiktuttrykk, ene buksebenet halvt oppe på leggen, og når han videre blir stående der og bare kikke på og helt klart gir inntrykk av at han ikke vet hva han skal gjøre.

Det er helt klart forskjeller i helsenorge. I morgen ringer jeg til Namsos sykehus, som opererte henne. Jeg var mildt sagt forbannet da vi kjørte fra Levanger i dag.

Legg igjen et svar:




XHTML: Disse taggene kan du bruke: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>