
Mandag kommer kisten til Kristoffer Sørli Jørgensen, soldaten som ble drept i Afghanistan, hjem til Norge. (Bildet er hentet fra siste.no).
Norge har sendt styrker til Afghanistan for å være med å kjempe for demokratiet og mot terrorisme i et land som sliter med å få et demokratisk fotfeste. Det er regjeringen med et bredt stortingsflertall i ryggen som har bestemt dette. Lenge dreide ikke debatten seg om hvorvidt vi skulle ha soldater i Afghanistan, men hvorvidt de skulle sendes til de virkelige urolige områdene eller skulle være i nord hvor det er mer rolig. Det bør ikke ha vært overraskende for norske politikere at norske soldater nå er midt i kamphandlingene.
Regjeringen må ha vært klar over at å sende norske soldater i krig, ikke fredsbevarende styrker, men stridførende styrker, vil kunne ha en pris. De må dermed ha kalkulert med at de vil ta denne prisen. Men begrenset de kostnadsoverslaget til kroner og øre, fregatter og stridsavdelinger i Norge? Glemte de den menneskelige biten?
Vurderte de sjansen for å få norske unge menn hjem i kister? Vurderte de senskadene soldater som så kameraten bli sprengt i lufta vil få? Vurderte de problemene til vedkommende som ligger på sykehuset alvorlig skadet etter at bilen han satt i kjørte på en bombe?
Prisen for å sende norske 20-åringer i krigen er kister med det norske flagget drapert over. Prisen er å ha invalide unge menn som kanskje aldri vil kunne fungere i samfunnet når de en gang kommer tilbake. Prisen er å ta i mot menneskelige vrak på en eller annen militær flyplass når opinionen har bestemt at vi har fått nok kister drapert i det norske flagget i retur.
Det er mildt sagt foruroligende at våre folkevalgte har valgt som de har. Enten har de vist dårlig dømmekraft når de ikke tok med i beregningen at dette kunne bli utfallet, eller så har de kynisk vurdert at noen norske soldaters liv er verdt å ofre i utlandet for at en eller annen alliert skal se med blide øyne på oss eller for å kjempe enn nærmest håpløs kamp mot ekstremister på muslimsk side. Velg selv hva du tror er tilfellet. Svaret er uansett beint ut sagt skremmende.
Norge har mistet sin militære uskyld. Det skjedde i en smal seng under USAs lugubre himling på et skittent hotellrom i den muslimske bakgård.
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv:
Debatten dreier seg fremdeles ikke om hvorvidt vi skulle ha soldater i Afghanistan eller ikke. Jeg mener forøvrig at den aldri har gjort det - det eneste mase-media og de fleste bloggerne er interessert i å diskutere, er hvorvidt det er riktig av SV å sitte i en regjering som sender til Afghanistan. Metadiskusjonen råder, nesten 90% av Stortinget støtter jo å sende soldater til Afghanistan uansett, så hvorfor diskutere det vesentlige?
Og selvfølgelig vet alle Stortingspolitikere at soldater dør i krig, enten det er fredsbevarende eller aktivt stridende. Man sender ikke ut folk med maskingevær og granater for å pløye jorder eller bygge skoler. Og så lenge vi fortsetter å sende soldater, vil flere ungdommer bli drept. Noen av dem norske, noen flere fra de andre NATO-landene som deltar, men aller flest sivile Afghanere. Dette vet alle på stortinget, og dette vet soldatene som drar nedover. Jeg synes det er flott at det også begynner å gå opp for norske velgere, men jeg tviler egentlig på at det vil ha noe å si ved neste stortingsvalg likevel.
Men folk dør i krig. Det er derfor SV vil ha soldatene hjem, og det er derfor vi heller vil at vesten skal støtte oppbygningen i Afghanistan med snekkere og gårdbrukere fremfor soldater og jagerfly. Krigen vi fører nå, skaper bare stadig flere Talibansoldater. Og bare for å svare på det uvesentlige; grunnen til at SV ikke har gått ut av regjeringen i denne saken, er at det ville gjort mer skade enn nytte, uten SV ville det vært flere norske soldater i Afghanistan.
Men det er ingen militær løsning i Afghanistan. Jo før verdenssamfunnet innser det, dess bedre.