Ettersom kona ennå ikke er i form etter den siste operasjonen, og siden sykehuset i Levanger ikke klarer å hjelpe henne med væskeansamlingen hun har fått i kroppen, er jeg fremdeles hjemme og gjør så godt jeg kan med å ta husstellet. Jeg er ganske sikker på at Sykehuset i Namsos, som utførte operasjonen kunne gjort noe med dette, og planen er at vi reiser dit på tirsdag for konsultasjon.

I mellomtiden får jeg bare fortsette å føle meg som mannen som skulle stelle hjemme

Det var engang en mann som var så gretten og sur og sint.

Han syntes aldri at kona hans gjorde nok i huset.

Så kom han hjem en kveld og kjefta og bannet så det lyste om ham.

“Kjære vene, vær ikke så sur” sa kjerringa; “i morgen kan vi bytte arbeid. Jeg skal gå ut og jobbe på jordet, så kan du stelle i huset”

Ja, det likte mannen, og det ville han gjerne.

Tidlig om morgenen tok kjerringa ljåen på nakken og gikk i enga og skulle slå gresset, og mannen skulle da til å stelle i huset.

Før kona fikk jobb, var hun hjemmeværende med ungene. Jeg må i sannhet si at jeg av og til tenkte tanken at dette måtte være en kurrant jobb. Vaske gulvet av og til, koke kaffe til venninnene, vaske noen klær…. Hvor vanskelig kan det være?

De siste ukene har lært meg noe annet. Jeg trodde jeg bidro i huset, mens jeg i realiteten nøyde meg med å støvsuge av og til. I det siste har jeg vasket klær, hus og barn. (Og kone). Jeg har smurt nistepakker, sendt ungene på skolen, handlet og gudene vet hva mer. Når ungene er i seng om kvelden er jeg rimelig utslitt.

Jeg tar tilbake alle usagte ord. All ære til alle hjemmeværende kvinner. Dere gjør en formidabel innsats for å holde familie og hus i orden.

Snipp, snapp, snute. så ville aldri mannen stelle i huset mer.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• Når mannen skulle stelle hjemme
• Gastric bypass og hengebukplastikk
• Åpent brev til Sykehuset i Namsos
• Stille natt
• 20%-tips til miljøvernministeren