Mysteriet Lucifer

For mange år siden bestemte jeg meg for å lese hele Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Dette var en serie som “alle” leste, og jeg kjente folk som hadde pløyd seg gjennom alle noen-og-førti bøkene. Så jeg leste. Og leste. Og leste. Til noen og tredve bøker var lest. Da ga jeg opp. Ikke fordi det ikke var spennende, men fordi det ble for mye.

En av bøkene heter Lucifers kjærlighet. Uten å si for mye om handlingen i boken, jeg er ikke en gang sikker på om jeg klarer å gjengi den korrekt, så er det slik at boken omtaler en viss bibelsk skikkelse ved navn Lucifer. I følge Margit Sandemo var Lucifer Guds erkeengel som nektet å bøye seg for menneskene, Guds ypperste skapninger. Han nektet å finne seg i at han var menneskene underordnet, og dette førte til at Gud styrtet han ned i avgrunnen, der han vistnok ble til en viss skapning vi kjenner som Satan, Djevelen, Styggen eller Gammel Erik.

Uansett. Jeg ble nysgjerrig på denne figuren, og har etter hvert lest meg litt opp på det.

Det første som slår en er at den vanlige norske Bibelen ikke nevner Lucifer i det hele tatt. I Jesaia 12-14 nevnes en viss konge som ble styrtet av Gud. Djevelen nevnes ikke med ett eneste ord. Og hvorfor navnet Lucifer? Lucifer er et latinsk navn, et språk som var milevis unna det hebraiske som Bibelen ble skrevet i. Bibelen ble jo skrevet lenge før det var et ordentlig romersk skriftspråk.

Forklaringen er sannsynligvis enkel. I romersk astrologi var Lucifer navnet på morgenstjernen (Venus). Man mente at denne stjernen bringte lys til dagen like før soloppgang, og navnet kommer av det latinske Lucem Ferre - lysbringeren. I den hebraiske teksten i Bibelen er det opprinnelige navnet på kongen som blir styrtet Helal - sønnen til Shahar, noe som best kan oversettes til Dagstjernen, sønnen av Kvelden.

Man kan anta at forklaringen på sagnet om Lucifer, som ble omtalt i tidligere utgaver av Bibelen, kommer av at tidlige kristne som skrev på latin ville ha med historien om morgenstjernen, og at man derfor omskrev verset om Helal og kalte han Lucifer. Slik ble sagnet om Lucifer til. Basert på romersk overtro - ført inn i kristen tekst, og siden revidert bort og erstattet av det opprinnelige skriftstedet.

Men er det hele forklaringen? Også Bibelen omtaler historien om Den Onde. Der kalles han Iblis eller Shaitan. Det finnes klare likhetstrekk med historien om Lucifer. Felles for begge trosretningene er at de ikke omtaler Djevelen som en født ond kraft, snarere som en skapning skapt av Gud som senere utviklet seg til å bli hevngjerrig og herskesyk.

Det er forøvrig mange fasinerende likhetstrekk mellom kristendommen og islam, noe jeg har skrevet om tidligere.

Wikipedia har ellers mer stoff om Lucifer og Djevelen.