Penger er ikke alt?

Anders Brenna har en snedig oversikt over rikdommens faser på sin blogg. Brenna skriver at jo mer penger man har, jo mindre viktige blir de. Dette sporet meg inn på en tanke jeg har gjort meg.

Det er en floskel vi ofte hører fra rike - ja kanskje i spesiel grad nyrike lottomilionærer - at pengene ikke betyr noe. De har fått handlefrihet, og det er det viktige. Handlefrihet til å kjøpe hva man vil, formoder jeg?

Det er ytterst provoserende for en som knapt har til mat på bordet, at folk som setter opp hus som palasser, samler på luksusbiler og lever fett på styreverv i kammeratens firma - en kammerat som for øvrig har styreverv i ens eget firma - hevder at pengene ikke betyr noe. Uten pengene sine kunne han ikke kjørt rollser, bodd på Rivieraen halve året, eller menget seg med fiffen. Klart pengene betyr noe. Ha i alle fall guts nok til å innrømme at pengene er det som driver dere da! Nei, det er innflytelsen som er viktig, sies det. Akkurat. Så vi har altså en pengeglad, maktkåt slubbert altså?

Jeg har levd på sosialen, og forsørget kone og et barn på 7.500 kroner i måneden. I dag tjener jeg ganske godt, men har såpass til gjeldsbyrde at jeg er raka fant en uke før hver lønningsdag. Nye klær må handles inn på tilbud, og det skjer langt fra hver måned. Jeg skulle hatt meg en ny genser, men først må ungene få det de trenger.

Det er “langt igjen til Royal Albert Hall,” som Åge Aleksandersen skrev. Det blir nok ingen stor samling med rollser på meg nei. Skal være glad om jeg noen gang får sett Rivieraen jeg.

Men likevel. Jeg har det bra, så da er vel muligens ikke penger alt da?