Flere skriver om det samme.
MillionEuroMan mener at dette er en heksejakt.
Junkfoodjunkie mener at dette er populisme fra norske politikere.

Hva mener du?

Det du tar opp er juridiske spørsmål som det er lovgiver og rettsapparatet som avgjør. Vi andre kan si vår mening og stemme inn folkevalgte som kan påvirke hvordan lovverket utformes i Stortinget.

Et lovverk har flere funksjoner. For eksempel skal det gi rettsvern til innbyggerne. Men et lovverk åpner også for at de som har mye resursser kan plage mindre aktører. Grunnen til dette er at de fleste mennesker og firma av og til kommer i skade for gjøre noe ulovlig. Og mindre aktører har mindre resursser til å forsvare seg i rettsapparat enn store aktører.

Av denne grunnen brukes ofte rettsvesenet for å skremme enkeltpersoner til taushet, eller presse små aktører ut av et marked.

Når VG starter kampanje mot en liten medieaktør bør vi ha dette i tankene synes jeg. Og personlig synes jeg det er mer interessant hvilke lovbrudd maktorganer som staten og mediehusene gjør seg skyldig i, enn hvilke lovbrudd en enkeltstående grunder eventuellt har begått.

Jeg er forøvrig overbevisst om at i en eventuell rettsak om disse tingene, vil retten vektlegge hvor vanskelig det kan være å holde oversikt med brukergenerert innhold, og legge vekt på den samfunnsmessige betydningen av at enkeltpersoner og grundere tar initiativ til og drifter nye nettsteder. Jeg tror også retten vil legge vekt på om det dreier seg om enkeltglipper, eller bevisst ringeakt for lovverket.

Anonym: Takk for kommentaren, men jeg synes nå at du kunne postet under eget navn. Det gir liksom litt mer kredibilitet til kommentaren din.

Når du skriver at media kjører en kampanje mot enkeltpersoner, så er jeg enig i at det er problematisk. Et mulig lovbrudd skal ikke etterforskes eller prosesseres i media. Dette har jeg skrevet om tidligere, bl.a her.

Men når du skriver “Av denne grunnen brukes ofte rettsvesenet for å skremme enkeltpersoner til taushet, eller presse små aktører ut av et marked”, så nekter jeg for å tro at det er noe som skjer til stadighet. Men jeg lar meg gjerne overbevise dersom du føler for det.

Om det er det offentlige eller en privatperson som begår et lovbrudd, synes jeg er “uvesentlig”. Synderen skal uansett straffes.

Nå har ikke jeg fulgt med på Nakenprat saken, men driver du et norsk nettsted, bør du sørge for at denne holder seg innenfor norges lover. Det er kanskje ikke så lett å vite om “motivet” har akseptert at bildene som blir lagt ut publiseres, men du bør være rimelig sikker på at nakenbilder ikke er av barn.

Når det gjelder hvem som skal ta straffen, mener jeg at den som legger ut bildene bør ta den største straffen. Den som drifter nettstedet bør også få sin straff “dersom det bevisst ignoreres hva som legges ut”. Dvs. hvis ulvovlig innhold lagt ut av andre ikke fjernes innen rimelig tid. Men driver du et slik nettsted bør du kanskje vurdere å ha godkjenning på alt som publiseres.

Ragge: Takk for kommentaren. Det du nevner om godkjenning av alt som publiseres var noe jeg vurderte å ta med i innlegget mitt. Det er klart at da er man sikker på at ingenting uønsket kommer ut, og så er det lettere for rettsapparatet å avgjøre overlegget i en forbrytelse. Jeg vil derimot tro at mange nettsider velger bort denne muligheten både fordi det er ressurskrevende, og fordi det ødelegger noe av den interaktiviteten som de ønsker.

Det finnes ikke en klar lovgiving pr. dags dato ang. redaktøransvar på nettsider. Det er fremmet forslag om å endre loven slik at det vil bli enklere å ta høyde for elektroniske medier, men dette er (så vidt jeg vet) ikke gjennomført. Dermed er det faktisk ikke noe “svart på hvitt” lovverk med utgangspunkt i ytringer gjennomført på nettet. Man må tolke de forskjellige paragrafene i en lov som er laget med utgangspunkt i trykte medier, samt TV- og radiosendinger.

Nakenprat er et eksempel på en nettside der brukerne lager alt av innhold. Nakenprat stiller til rådighet infrastrukturen, og brukerne legger selv inn innhold og benytter tjenesten. For å ta en banal sammenligning: Veivesenet lager veier, som bilister benytter for å komme seg fra A til B. De setter også fartsgrenser på disse veiene, og bilistene forplikter seg til å overholde veitrafikkloven mens de ferdes på dem. Dermed ikke sagt at alle faktisk overholder loven. Er det da veivesenet som skal straffes ettersom de ikke har vært flinke nok til å forhindre lovbrudd? Er det politiet, som ikke gjør nok for å forhindre lovbrudd? Eller er det de som faktisk bryter loven, som skal stå til rette for det de gjør?

Kanskje ikke en helt på kornet metafor, men problemstillingen er mye den samme - skal de som gjør tjenester tilgjengelig også stå til rette for evt. misbruk? Min umiddelbare respons er “NEI”.

Takk for tilbakemelding på kommentaren Alf Ivar, håper du tilgir meg at jeg foretrekker å bruke “anonym” som nick her.

“Om det er det offentlige eller en privatperson som begår et lovbrudd, synes jeg er “uvesentlig””

Jeg er enig med deg at det bør være likhet for loven. Og at vi bør ta ansvar for våre handlinger og ta den straff som følger av feil vi gjør i livet. Jeg vet ikke med deg, men jeg har begått noen feil i løpet av årene.

Når du skriver at “synderen skal uansett straffes” er jeg fristet til å si: måtte den av oss som er uten synd kaste den første sten!

Jeg mener ikke at vi ikke skal reagere på lovbrudd, men jeg reagerer på situasjoner hvor relative bagateller blåses ut av proporsjoner. Det er så lett å finne feil hos andre, at hvis vi skulle levere annmeldelse hver gang vi mistenker et lovbrudd ville vi ikke gjort annet enn å tilbringe tid i retten.

De fleste av oss blir aldri eller sjelden tiltalt for noe. Det er ikke nødvendigvis fordi vi er mer lovlydige. Det kan vel så mye skyldes at vi ikke har tirret på oss noen mektige fiender, som vet å bruke rettsvesenet til sin fordel.

Det er en sjevhet her, et udemokratisk element ved retssapparatets rolle i samfunnet, det er det jeg forsøker å komme frem til.

Nakenprat er relativt sett “den lille mann” som utfordrer de store mediehusene og reguleringskåte politikere med bekjenntskaper i både politiet og rettsvesenet.

Jeg vil anbefale boken “Ansvar for ytringer på nett” av Jon Bing. Der er redaktøransvar et av temaene. Boken tar for seg lovverket og relevante dommer, i tillegg til at Bing selv vurderer konsekvensene av dommene. Den boken leste jeg selv for en stund siden -men temaet om redaktøransvar hoppet jeg mer eller mindre over da (temaene om ytringsfrihet og grensene for den synes jeg var mer interessante).

Man kan vel strekke seg ganske langt når det gjelder ytringsfrihet? Så lenge man er nøye med å spesifisere at “dette er hva jeg mener”, og holder seg for god til å gå løs på enkeltpersoner. Jeg sier nå i hvertfall hva jeg mener om det meste

Popsicle: Dersom metaforen din skal holde stikk, så må man nesten si at Veivesenet bygger veier, men er ikke personlig ansvarlig for hva brukerne av den gjør. Derimot har de et ansvar for å drive kontroll sammen med politiet, for å forsøke å hindre uønskede hendelser.

Anonym: Jeg reagerer også når begatellmessige ting blåses opp utover sine proporsjoner. Men evt. publisering av barnepornografisk materiale synes ikke jeg er bagateller. Og… Kaste den første steinen ja? Jeg skjønner hva du mener, men man må jo straffe dem som bryter loven.

Petter: Takk for tipset. Jeg skal absolutt sjekke opp den boken der ja.

Ragge: Ytringsfriheten er hellig. Det har vist seg ved flere anledninger der for eksempel nazister og rasister ikke har blitt straffet for sine ytringer. Slik må det være også. Men det betyr ikke at direkte lovbrudd er akseptabelt. Det jeg prøver å få frem er at dersom du eller noen andre skulle forsøke å poste en kommentar på min blogg som strider mot norsk lov, så er det mitt ansvar å få den fjernet.

Alf Ivar: Veldig interessante problemstillinger du tar opp her på bloggen din, disse tingene angår oss kanskje mer enn vi liker å tenke over til vanlig.

“Det jeg prøver å få frem er at dersom du eller noen andre skulle forsøke å poste en kommentar på min blogg som strider mot norsk lov, så er det mitt ansvar å få den fjernet.”

Juridisk tror jeg det ikke er så krystallklart. Du har kanskje et ansvar, men det vil være begrenset. Det jeg mener er at en dommer i byretten vil ikke forvente at du, med mindre du har embedseksamen i juss da :), vil være i stand til å “fange opp” alt som er ulovlig. På samme måte vil ikke en dommer forvente at en grunder med to servere på gutterommet har en 1000-kroner timen forretningsadvokat i standby 24 timer i døgnet til å overvåke et forum. Med mindre du er klar over at du driver en eksepsjonellt kontroversiel blogg, vil du nok som privatperson trygt kunne reise på en weekend-ferie for eksempel uten mulighet for å følge med på bloggen, uten at dette vil bli regnet som uansvarlig av deg. Selv om vi har et prinsipp med likhet for loven, vil den individuelles forutsetninger til å forstå om noe er ulovlig eller til å forhindre delaktighet i lovbrudd, spille inn i vurderingen av om du har gjort deg skyldig i noe som kan medføre straffeansvar.

Rent praktisk tror jeg dine sjanser for å komme i trøbbel med disse tingene avhenger av hva du skriver om. I spørsmål om innvandring eller religion for eksempel er ytringsfriheten mindre enn i andre spørsmål, pga den nye diskrimineringsloven. Diskrimineringsloven snur nemlig opp ned på tradisjonen om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. I forhold som kommer inn under diskrimineringsloven vil du, hvis noen anmelder deg, være skyldig med mindre du kan bevise det motsatte.

Introduksjonen av omvendt bevisbyrde er så hårreisende at mange nok vil gi blaffen i denne loven, men den er allikevel noe å tenke over da veldig mange debatter i bloggsfæren omhandler temaer som kan bli berørt av denne denne loven.

Interessant diskusjon! Jeg er en hobbyblogger og tror neppe jeg kommer bort i slike saker. Jeg tror også at de fleste av oss har et innebygget filter for hva som er akseptabelt eller ikke. Unntaket er gjerne de som har blogger med i utgangspunktet kontroversiellt innhold; de vil nok oftere ta stilling til denne problematikken.

Flere kommunikasjonsteorier sier at vi kun er ansvarlig for oss selv. Det interessante er da hva det ansvaret innebærer som redaktør. Innebærer det bare det vi selv publiserer eller også det som andre publiserer på forumet? Dersom jeg publiserer et ufint innlegg med rasistiske meninger på din side Alf Ivar, er det ikke jeg som er ansvarlig for demeningene som ytres? For meg er det vanskelig å se at du har anvar for mine yrtinger. Og når er en ytring over streken? Vi skal ikke støte noen, men hvordan kan vi fastsette “nivået” for når vi støter og krenker andre? Jeg har mitt tolleransenivå og du har gjerne et annet. Nei, dette er ikke lett!