Krekars bjørnetjeneste

Postet 29 October, 2005 av Alf Ivar

Krekar

Nettavisen hadde for en tid tilbake en artikkel der en religionsforsker mener at Krekar truer Norge for få oppmerksomhet rundt saken sin.

Krekar som muslim

Krekar tilhører en ytterliggående fløy innen islam, og det som er så synd er at han med sin fremtoning oppnår det stikk motsatte av hva han ønsker. En hver religiøs - det være seg muslim eller kristen - ønsker å spre sin religion. Det er en av pliktene til en religiøs. “Gå da ut i verden og gjør alle folkeslag til mine disipler”.

Krekar oppnår kun at folk får et helt feil at islam og jihad (hellig krig). Jeg ønsker med dette å prøve å klarlegge litt hva islam og jihad egentlig er.

Medias påvirkningskraft

Jeg ser at det i media og i samfunnet ellers til stadighet pågår en heftig diskusjon ang. islam og andre religioner. Dette ble tydeligvis enda viktigere å mene noe om etter 11. september. Og det er helt ok. Det er en menneskerett å mene noe om det meste.

Men - og dette er et problem - jeg ser også at utrolig mange nordmenn bygger sin anti - muslimske oppfatning på feilaktige premisser. Man vet hva som skjedde 11. september og at det sannsynligvis sto muslimer bak. Man vet videre at det i mange muslimske land skjer ting som ikke er så hyggelige. Og ut fra det tolker man islam til å være en “farlig” religion.

Media pøser bensin på bålet, med å daglig vise unødig sterke bilder, fortelle ensidige historier fra krigsområder osv. Vi hører om BinLadens eskapader, men ingenting om hva de vestlige soldatene foretar seg. Tro meg - jeg har vært på nok militære samlinger til å vite at nederlandske,
amerikanske og til dels engelske soldater kan være utrolig rå selv i fredstid. Men tolker vi deres religion ut fra det ?

Skal man kunne ta et skikkelig standpunkt i forhold til Islam, så tror jeg man må ha lest om ikke alt så i allefall mye av Koranen. Man må ha litt å bygge sine påstander på, og ikke bare legge dem i samme haugen av populistiske påstander som en eller annen har hørt at en nabo har sagt at…..

Islam er en religion på lik linje med andre religioner. Den har sine positive sider også. Men muslimer er som andre mennesker. Det finnes bra muslimer og det finnes mindre bra muslimer. La oss ikke si at dette er et religiøst problem. Det er nemmelig et mellommenneskelig problem.

Hva er Jihad eller hellig krig?

Jihad kan i følge tradisjonen sies å være samlebetegnelsen for “den store jihad” og “den lille jihad”. I realiteten fortoner disse begrepene seg som noe vidt forskjellig.

Den store jihad (Jihad al Akbar), som for øvrig regnes for å ha sitt opphav blant de muslimske mystikerne, henspeiler på den åndelige krigføring som må føres mot synd og alt annet som står som en motsetning til Allah. Det dreier seg om en indre kamp for rettferdighet som enhver muslim må utkjempe i sitt eget liv. Det er en kamp for å tilfredsstille Allah. Dette er en hellig krig som alle sanne muslimer må kjempe resten hele livet, inntil de avgår med døden. Det er med andre ord ikke en krig som utspiller seg kun en kort periode av livet, det er en krig som pågår uavlatelig. Denne formen for jihad blir sett på som både vanskelig og hard, samtidig som den er grunnleggende, og kalles derfor den store jihad. Den store jihad regnes som en forutsetning for i det hele tatt å kunne utføre den lille jihad. De fleste muslimer vil mene at profeten Muhammeds liv fremstår som et perfekt eksempel på gjennomføring av den store jihad.

Den lille jihad (Jihad al Asghar) handler blant annet om væpnet kamp eller krigføring. Det er denne typen krigføring som vi i vesten ofte forbinder med jihad. I stor grad kan nok dette skyldes medias noe unyanserte belysning av temaet. Mens den store jihad ses på som en åndelig forsvarskrig som hver enkelt muslim utkjemper i sitt indre, oppfattes den lille jihad som en ytre kamp til forsvar av islam. Denne forsvarskampen kan arte seg på flere måter. I realiteten kan det meste en muslim foretar seg av ytre handlinger tilregnes den lille jihad. Forutsetningen er bare at det gjøres for å fremme Allahs sak i omgivelsene, og at både kjærlighet og sinne reguleres i henhold til Allahs vilje. På denne måten vil alle forsøk på å reformere folk og samfunn bli regnet som en del av jihad. Denne formen for jihad vil fra tid til annen ses på som nødvendig for å kunne rense samfunnet for synd.

Islam utviklet seg etter hvert til å bli en politisk maktfaktor, og plikten til å kjempe for islam ble et sentralt element i islams etikk. Jihad hadde faktisk en så fremskutt posisjon i islam at den var nær ved å bli etablert som en sjette søyle. Blant dagens muslimer er det imidlertid bare et lite og ubetydelig fåtall som regner jihad som en søyle. Den mest vanlige tolkningen er å se den store jihad som et naturlig resultat av de fem andre søylenes plikter.

Så dette betyr at om du sier at Krekar erkjenner å ha deltatt i Jihad, så er han ikke nødvendigvis terrorist.

Dette til informasjon.

En kommentar hittil..

[…] Tror du at det finnes muslimske religiøse ledere her i Norge som oppfordrer muslimer til sverdets jihad (muslimsk hellig krig mot de vantro)? Et stort flertall (76 prosent) av befolkningen tror at det finnes religiøse ledere i Norge som oppfordrer muslimer til sverdets jihad. Bare et mindretall (18 prosent) av muslimene tror det samme. Andelen som er usikker og som har svart vet ikke er høyere blant den muslimske befolkningen; 24 prosent av det muslimske utvalget har svart vet ikke, mot 13 prosent i befolkningen generelt. Muslimer over 45 år tror i vesentlig mindre grad enn andre muslimer at det finnes muslimske religiøse ledere i Norge som oppfordrer muslimer til sverdets jihad. Norske muslimer med bakgrunn fra Midtøsten øst for Suezkanalen tror dette i større grad enn andre, og undersøkelsen indikerer at mer religiøse muslimer i mindre grad tror på dette enn mindre religiøse muslimer. Muslimer bosatt på Østlandet er mer tilbøyelige til å tro på dette enn muslimer bosatt andre steder i landet. I befolkningen generelt er andelen som tror at det finnes muslimske religiøse ledere her i Norge som oppfordrer til sverdets jihad litt høyere blant de som stemte borgerlig ved siste stortingsvalg enn blant de som stemte sosialistisk. Ellers er det ingen vesentlige variasjoner i holdningene til dette spørsmålet i befolkningen generelt. […]

Legg igjen et svar:




XHTML: Disse taggene kan du bruke: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>