Regjeringen har lagt frem et budsjettforslag for neste år. Dette er kommentert opp og ned i blogger, aviser og TV, og jeg skal ikke gå i dybden på dette. Til det kan jeg for lite om offentlig forvaltning, ressursbruk og andre vanskelige ting.
Derimot, og dette forstår jeg meg på, reagerer jeg når regjeringsmedlemmer skryter budsjettet sitt opp i skyene, kaller det historisk, mens sannheten ligger åpent foran oss i form av løftebrudd på løftebrudd. Adressa har omtalt dette, og fått kjeft av Jens Stoltenberg som mener at Adressa har gjort en slett jobb og en kreativ regnskapsførsel. Skal vi ta en liten kikk på realitetene?
Soria Moria 2005. Bondevik II har talt sine dager i regjeringskontorene, og det snekres sammen en felles erklæring for de tre nye regjeringspartiene.
Man skal bekjempe fattigdom. Vel… Ikke all fattigdom skal bekjempes, men litt fattigdom skal vi sloss mot (Les denne linken). Realiteten er at det har ikke blitt noe mindre fattigdom i Norge. Regjeringen vil ha oss til å tro at alt er så mye bedre nå enn før de tok over, men det er bare tull. Fakta er at rentene har økt, skattetrykket har blitt høyere, avgiftene har økt… I all vesentlighet rammer sånt de som har minst fra før.
Det skal gis mer til samferdsel. Wow. Regjeringen har faktisk økt bevilgningene med hele 0,1 prosent i perioden. Økningen kommer som en følge av et krafttak på jernbane. Hadde det ikke vært for det, så ville ikke regjeringen klart å komme på rett side av nullen. Men 0,1% økning er da alltids noe. Likevel har vi fremdeles dårlige veier i landet. (”Rystende bilder” av norske veier)
Det skal gis 4 nye permisjonsuker for far: Stoltenberg anklager Adressa for kreativ regnskapsførsel. Vel hva kaller dere dette? Man har altså sagt at dette nå er oppfylt ved forslaget til neste års budsjett. I virkeligheten har regjeringen tatt to uker fra den felles delen, og to friske uker. Permisjonen er dermed ikke 4 uker mer. Man har bare tatt to fra det mor og far har felles, og sagt at dette er nå fars del. Er ikke det kreativt så vet ikke jeg.
Stoltenberg mener det blir for snaut å ta for seg 20 punkter i erklæringen, når denne er på over 600 punkter totalt. Jeg vet ikke med dere, men for meg er et løftebrudd et løftebrudd uansett hvor mye man har lovt totalt. Og når løftebruddene kommer på så store områder som dette, så blir det ekstra ille. Fortsatt er det langt fram på viktige områder som barnhage, skole, forskning og samferdsel. Helse er den eneste kategorien i Adresseavisens oversikt hvor alle løftene er innfridd.
Regjeringen skal ha ros for at de har oppnådd mye. Spesielt innen helsesektoren er mye gjort, selv om det fremdeles er mye å ta tak i. Kanskje gjelder dette spesielt innen psykiatrien. Men Stoltenberg kan droppe å strø glor i øynene på meg. Jeg vet at nabokona som slet helsa av seg i helsesektoren en hel yrkeskariere, fremdeles har for lav pensjon til at hun klarer seg på anstendig vis. Jeg vet at om jeg hadde blitt pappa igjen nå, så ville jeg uansett ikke merket stort av den økningen i pappapermisjonen, fordi to av fire uker har vi fra før.
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv: