Vi har alle hørt uttrykket Akilles hæl som en betegnelse på et svakt punkt på noe som ellers er robust og sterkt. Her følger historien bak uttrykket.

Akilles er en av bare to personer beskrevet som «gudelik» i Iliaden. Dette henviser ikke bare til hans overlegne kampevner, men også hans holdning. Han viser en komplett og total hengivelse til hans utemerkede håndtverk og, som en gud, har nesten ingen respekt for liv. Hverken sitt eget, han har tydelig ikke noe imot en rask død, så lenge den er strålende, eller andres. Hans sinne er absolutt. Menneskeliggjøringen av Akilles av hendelsene i krigen er hovedtemaet i Iliaden.

Akilles var sønnen til Peleus, kongen av myrdidonerne i Fthia (sørøstre Thessali) og sjønymfen Thetis. Zeus og Poseidon hadde tvunget henne til å gifte seg med dem inntil et orakel avslørte at hun ville føde en sønn som var større enn faren. Dette førte til at de klokelig valgte å gi henne til noen andre.

Ifølge legenden hadde Thetis forsøkt å gjøre Akilles uskadelig ved å dyppe ham i elven Styx, men glemte å fukte hælen hun holdt ham i. Dette gjorde ham sårbar slik at han kun kunne drepes med et slag mot hælen. Med andre ord - hælen ble hans eneste sårbare sted på kroppen, og i Trojanerkrigen blir han drept av en pil som treffer denne hælen.

I en eldre versjon blir derimot Akilles drept av en kniv i ryggen mens han besøkte Polyxena, en trojansk prinsesse. Begge versjonene nekter drapsmannen noen form for ære, og Akilles forblir ubeseiret på slagmarken. Hans ben blir spredt med Patroklus sine og begravelsesleker blir avholdt.

• Gi Kudos!
• Gi en stemme på Bloggrevyen
• Del på Facebook
• Abonner via RSS
• Abonner via Epost
• Trackback URL

• En skjebne blant mange
• Når en mobber felles
• Røykekutt - dag 5
• Ny kategori - sagnhelter
• Anmeldt - eller hvordan ødelegge naboskapet