Io er en av elskerinnene til Zevs i den greske myteverden. Ulike kilder gir henne ulike opphav; det er vanlig å si at hun var datter til Inakhos, elveguden som grunnla Argos, og dermed en elvenymfe.
Alt gikk bra til kona Hera nesten tok Zevs på fersken med jenta. Guden prøvde å skjule dem ved å gjøre seg selv om til ei sky og Io til en hvit kvige, men Hera gjennomskuet han. Hun ba om å få kviga som gave, og satte deretter Argus, et monster med hundre øyne, til å vokte over henne. På oppdrag frå Zevs drepte Hermes monsteret ved å lokke alle øynene til å sove.
Kviga Io var fri, men nå plaget av en hissig veps som Hera satte på henne. Halvgal av alle stikkene sprang kua over Bosporos, som fikk navn etter henne (Bosporos betyd «oksepassasjen»). Ved Svartehavet møtte hun Prometevs, som var lenket til et fjell og plaget som straff for å sette seg opp mot gudene. Han trøstet Io med at hun ville bli et menneske igjen og at Herakles, den største av alle heltene, ville stamme fra henne. I områdene Io sprang gjennom skal hun senere ha blitt dyrket som en gudinne.
Deretter sprang Io over Det joniske havet, som òg fikk navn etter henne, og kom til Egypt, der Zevs ga henne menneskeform igjen. Hun fødde sønnen til Zevs, Epafos, og giftet seg senere med den egyptiske kongen Telegonus.
Io har inspirert seinere kunstnere, som den romerske skalden Ovid som skriver om henne i Metamorfoser, eller i Antonio Correggio sitt maleri Io og Zevs (også kalt Io og Jupiter).
Likte du posten?
- Gi Kudos!
- Gi en stemme på Bloggrevyen
- Del på Facebook
- Abonner via RSS
- Abonner via Epost
- Trackback URL
Relevante poster
Kategorier:
Linker:
Admin:
Søking:
Arkiv: