Postet 19 apr
Romanen Ut og stjæle hester av Per Petterson har fått mye oppmerksomhet de siste månedene. For det første fordi boka har fått strålende kritikker, og også har solgt veldig bra i USA, men også fordi Petterson nylig ble tildelt Nordisk Råds Litteraturpris for boka Jeg forbanner tidens elv.
Ut og stjæle hester er fortellingen om en ung gutts opplevelser under og etter krigen, og da spesielt hans forhold til faren. Det antydes at faren drev med illegal kurervirksomhet under krigen, og var i den forbindelse mye borte fra resten av familien. Etter krigen drar far og sønn opp til setra for å hogge tømmer. Planen er vel også å reparere det noe skakkjørte forholdet dem i mellom. Faren fremstår som en likandes kar, som tar seg av sønnen sin. Men han har også sine mørke sider som kommer frem etter hvert. Ut og stjæle hester blir et bilde på det å bryte lover og regler uten at man kanskje rår helt over situasjonen selv.
Gjennom jeg-personens fortelling får vi høre omstendighetene rundt forholdet til faren. Mor er merkelig langt i bakgrunnen, og nevnes bare kort helt sist i boka. Dette er ikke en actionbok. Det er ikke en bok med de store handlingene. Derimot er det en bok for ettertanke.
Jeg vil si at dette ikke er en bok for nybegynnere. Det er en fordel om man har lest et par bøker før man hiver seg på den. Men når man gjør det, og klarer å se bildene som forfatteren på mesterlig vis klarer å male inn i historien, så er det en veldig bra bok.
Terningkast er og blir subjektivt. Jeg har tenkt litt frem og tilbake på hva denne boka fortjener, og har funnet ut at jeg må være ærlig mot meg selv og mine oppfatninger. Mange vil nok være uenig og mene at jeg burde gitt den høyere eller lavere kast. Likevel. For meg er dette en bok med terningkast 4.
