Som jeg skrev i min forrige bloggpost, så har jeg en kjæreste som er i ferd med å fullføre psykologiutdannelsen sin i Østerrike. I den forbindelse deltar hun i et større forskningsprosjekt ved universitetet i Wien som omfatter nettdating og sosial engstelighet.
Sosial engstelighet kan være alt fra sjenerthet til angst og utpreget sosial fobi forbundet med store plager. På den ene siden blir det sagt at nettopp de fordelene som Internett gir, spesielt når det kommer til dating, gjør situasjonen lettere for de med sosial engstelighet.
På den andre siden sies det at dette er en fordom som for lengst er avkreftet. I forbindelse med forskingsprosjektet vil det bli sett nærmere på akkurat disse spørsmålene, og på den måten kanskje kaste nytt lys over temaet. Videre er det et ønske om å sammenligne norsktalende og tysktalende mennester (Østerrike, Tyskland og Sveits) som benytter seg av nettdating.
Finnes det forskjeller mellom sjenerte og ikke sjenerte?
Er det forskjeller mellom landene?
Avspeiler forskjellene mellom by og land seg mellom landene?
Kort sagt: Er trendene i de forskjellige landene like?
Kirstis rolle i prosjektet er å gjennomføre en online undersøkelse som omfatter spørsmål rundt disse temaene, både for den norske og den tyskspråklige delen. Resultatene vil til slutt bli sammenfattet i et diplomarbeid som skal publiseres denne våren.
For å få et signifikant grunnlag er Kirsti avhengig av at flest mulig støtter undersøkelsen ved å gå inn og svare på spørsmålene på websiden. Har du prøvd nettdating? I såfall håper både jeg og Kirsti at du kan delta i undersøkelsen og gjerne også invitere andre til å gjøre det samme. Undersøkelsen tar ca 15 minutter å gjennomføre.
Lyst til å hjelpe Kirsti med å fullføre diplomoppgaven? Følg denne linken!
Ved nærmere interesse eller spørsmål finner du mailadressen til Kirsti inne på spørreskjemaet.
Denne bloggen har ligget død i mange måneder nå – faktisk snart et år. Grunnen til at jeg har blogget så lite er at det har skjedd ganske mange omveltninger i livet mitt, og blogging har rett og slett blitt nedprioritert.
Nå er derimot situasjonen der at jeg kan ta opp tråden litt igjen, og om det ikke blir veldig regelmessig blogging av det, så kommer det til å komme noen poster nå og da, i alle fall.
La meg derfor bruke denne posten til å fortelle folket hva som har skjedd siden sist:
Høsten 2009 og mye av forjulsvinteren var ganske turbulent, og det hele kulminerte med et samlivsbrudd på nyåret i år. Jeg sier ikke så mye om det annet enn at det tok opp mye av min oppmerksomhet, naturlig nok. Oppe i dette kaoset valgte jeg å starte min egen bedrift som heter EN-NO. Jeg driver med oversettelse av teknisk dokumentasjon, brukermanualer, websider osv fra engelsk til norsk. Det sier seg selv at det ikke ble mye fritid oppe i dette.
Bedriften min går ganske bra, og selv om jeg fremdeles er litt i startgropen så har jeg klart å opparbeide meg et ganske bra kundegrunnlag der flere kommer gjevnt og trutt med nye oppdrag. Så langt har de fleste kundene vært å finne i Asia og Øst-Europa, men det har også vært et par fra USA og også to fra Norge. Håpet mitt er å få flere norske kunder, da inntjeningspotensialet er mye bedre og pengeinnkrevingen er enklere når det gjelder det norske markedet. Logoen er på plass, og webside er under arbeid.
Som om ikke det er nok, så har jeg gått hen og forelsket meg. Det går fort i svingene, jada. Hun er en fantastisk dame som har bodd i Østerrike i 13 år. Nå er hun derimot på flyttefot tilbake til Trøndelag, og det ser jeg selvsagt veldig fram til. Tanken er at hun, som snakker tysk flytende, skal kunne bidra med noen oversettelser fra tysk til norsk – men hun har nettopp fullført sin utdannelse, og vil vel på sikt prøve å skaffe seg jobb innen sitt eget felt da.
Og da kommer vi naturlig over på neste post, som kommer til å handle om hvordan mine lesere kan hjelpe Kirsti i avslutningen av sitt studie. Heng med folkens. Neste post kommer om kort tid.
Høstens stortingsvalg kommer i stor grad til å dreie seg om regjeringsskifte eller ikke – høyre eller venstre – sosialisme mot konservatisme. Jeg spår at høstens stortingsvalg kommer til å bli et verdivalg der man kommer til å bli måtte velge mellom to regjeringsalternativer der begge alternativene omfatter ytterpunktene i norsk politikk.
Sosialistene
Et fortsatt ja til dagens regjering vil bety fortsatt regjering med SV i ryggen. Å ha SV i ryggen er for meg lite betryggende. Partiet har tradisjon for å mene noe i oposisjon og noe annet i posisjon. SV har tradisjon for å fire på alle krav bare de får sitte lunt og trygt i regjeringslokalene. Og AP, hvordan skal man forholde seg til en gjeng ministre av deres kalibre? Vi snakker om en kulturminister som “alle” kjenner som partyministeren. Som menger seg med kongelige, pop- og rockeartister, går på gallaer osv. Noen som vet hva den mannen har bidratt med? Opplys meg gjerne, for jeg vet det ikke. Derimot vet jeg godt hva helseministeren har bidratt med. Han har vært i tenkeboksen for å finne ut om vi bør legalisere tunge narkotiske stoffer i Norge. Og han har ringt Snåsamannen. Muligens ringte han også Snåsamannen for å sørge for hjelp til sin gode venn som ble innlagt på sykehuset også? Jeg mener i tillegg til å presse sykehusledelsen?
De borgerlige
Det andre alternativet jeg hører vi har er et samarbeid mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Rekk opp hånden den som vil ha FrP i regjering! De som vil ha skattesnytere, trafikkbøller, voldsmenn og rasister i regjering. Anyone? Rekk opp hånden de som mener Siv Jensen gjorde en god figur da hun sa at hvis hun ble statsminister så skulle Mullah Krekar varetektsfengsles? Ingen? Altså – blir hun statsminister så skal alt som heter demokrati og rettsikkerhet fjernes. Vi skal innføre diktatur der Formann Jensen skal bestemme hvem som skal fengsles og ikke. Rettsvesenet blir nikkedukker. Noen som vil ha FrP i regjering?
Slik jeg ser det så må vi som ikke er sosialister stemme taktisk. En stemme til Høyre er åpenbart en stemme til FrP ettersom de to partiene nå har signalisert vilje til å samarbeide. Derfor bør ikke-sosialister nå se seg om etter alternativer.
I neste post skal jeg fortelle deg hvorfor du bør stemme på Venstre.
Mediaskapt hysteri. Det er hva det er. Det startet med Nettby hvor alle som var noe måtte være med. Gikk du inn på VG Nett så lyste det mot deg: “Har du ikke flyttet inn i Nettby ennå?”
Så etter hvert “flyttet” også jeg inn. Dumme stuten! For hva er Nettby? Et sted der unger og mennesker med alt for mye fritid kan boltre seg med alle verdens håpløse innstikk, lese hverandres tanker i dagbøker og ikke minst småkrangle med dem man ikke liker. Så jeg flyttet ut igjen.
Så kom Facebook. Det var det voksne alternativet. Hit måtte alle som var noe. VG Nett fortalte om hvor mange som var på Facebook, og hvorfor du også måtte dit. Her var de som var for voksne for Nettby. Her ble relasjoner knyttet. Så flyttet jeg inn. Dumme stuten? For hva skjer? Facebook oversvømmes av all verdens håpløse innstikk. Man leser hverandres tanker i statusfeltet og sender hverandre brev. Men foreløpig holder jeg stand.
Så kom Twitter. Regjeringsmedlemmer, organisasjoner, Hvermansen, naboen og katta til naboen flyttet inn. Så jeg diltet etter. Og hva ser jeg? Et nettsted der folk interaktiverer ikke ulikt med det du ser på Nettby og Facebook. Bare i en mye enklere form. Jeg har gitt det en måneds tid, og det er mulig jeg har oversett det store cluet med Twitter, men dette gir jeg fort opp. Denne fuglen slutter snart å kvitre.
Så da står jeg igjen med bloggen min, Linkedin (som enn så lenge fungerer veldig bra for yrkesmessig kontaktskaping) og Facebook. Hvor lenge jeg blir på Facebook? Jeg vet ikke. Jeg får se utviklingen an, men en profil som utelukkende blir brukt til moro og adspredning kan jeg alltids leve med.
Så hva er poenget mitt? Kanskje at sosiale nettsteder som Nettby, Facebook, Twitter m.fl. sannsynligvis hadde en veldig god intensjon ved oppstarten, men at de på lik linje med bloggesamfunnet lider når den gemene hop flytter inn. Da kommer innstikkene, reklamene, dillet, virusene og alle de andre ulempene. Min påstand er at Twitter er intet annet enn hva Nettby og Facebook var for et par år siden. Og som vi vet er jo Facebook bare så 2005, altså.
Høyre, Venstre og FrP har i den siste tiden uttykt bekymring over den økende arbeidsledigheten vi ser. I dag melder nyhetene at arbeidsledigheten vil kunne øke drastisk i løpet av året, og Høyres Per Kristian Foss ber LO stille krav til regjeringen når Flåthen skal holde tale. Høyre ønsker seg krisepakker rettet mot eksportnæringen, og ikke bare mot statlige foretak og banker.
Det at de borgerlige partiene nå ønsker seg tiltak mot arbeidsledigheten provoserer Flåthen. I følge hans eget utsagn på nyhetene på NRK nettopp er det skikkelig provoserende at dette utsagnet kommer. Hvorfor det er provoserende? Fordi han mener at de borgerlige innførte romsligere regler med tanke på midlertidige ansettelser.
Det er jo en kjent sak at LO og Flåthen er en forgreining av AP, og at LO ikke er annet enn en politisk aktør som løper APs ærend. Jeg har respekt for Roar Flåthen, men han må ikke late som at han er noe han ikke er. Han er Jens` mann i fagforeningslivet, og det er klart at han provoseres av at noen kritiserer eller stiller krav til regjeringen.
Når de borgerlige nå har kommet et skritt nærmere et borgerlig alternativ, så er det et skritt i rett retning når det gjelder tiltak mot arbeidsledighet. AP har alltid ment at de har monopol på vettet i problemstillinger rundt ledigheten. En hver annen løsning enn APs løsning er å rive ned velferdsgodene, rasering av arbeidslivet, gambling med Norges konkurranseevne osv.
Jeg har alltid stemt borgerlig, men hvilket parti har variert litt. I tiden fremover kommer jeg til å følge nøye med i hvilke tiltak de forskjellige partiene foreslår som mottiltak mot den stigende arbeidsledigheten. Det partiet jeg mener har de mest fornuftige argumentene og forslagene kommer til å få min stemme. Hva Flåthen lar seg provosere over er meg rett ut sagt revnende likegyldig. Han er nemmelige ap-mann og det kan derfor ikke forventes at han stiller krav av betydning til regjeringen.
Mange har prøvd å få The Piratebay stengt og bakmennene i fengsel. Nå er de dømt en gang til, men dommen vil sannsynligvis bli anket, og anket igjen. Med andre ord kan det ta flere år før noen eventuelt havner bak lås og slå.
I beste mediastil innkaller TPB til pressekonferanse, men det uvanlige er at det gjøres i form at streaming fra nettet, og med spørsmål stilt via Twitter. Hvorfor? Fordi det er mer bekvemt å slippe unna ubehagelige spørsmål?
Det mest betegnende er likevel hva representanten for TPB sier om ansvarsforholdet. De har finlest loven og mener at de har ikke gjort noe galt. De gjør ikke noe verre enn hva Google gjør. Det samme ser jeg forøvrig bloggere hevde. Med andre ord, det er nedlastere som gjør noe galt. TPB legger programvare, filmer og musikk i hendene på de som vil ha det, men toer sine hender og fraskriver seg en hver skyld selv.
I slike saker er det viktig at man evner å se saken fra flere sider. For det første må man være klar over at fildeling oppstår som følge av flere faktorer der tilgjengelighet er den viktigste. Dersom ingen legger til rette for ulovlig fildeling er det selvsagt heller ingen som laster ned. Jeg vil anta at i all hovedsak er det aller meste av tilgjengelig materiale på Piratebay ulovlig filmateriale, og på den måten må man si at nettstedet er tilbyder av åndsverkbeskyttet materiale. TPB hevder at de ikke tilbyr noenting som helst, og at de kun er en søkemotor for det som finnes der. Rent teknisk stemmer nok dette, men man kan likevel ikke frata bakmennene ansvaret for det som daglig skjer der.
Hadde man foretatt en undersøkelse blant folk i aldersgruppen 18 til 40 ville man sett at nær 100% av de som har tilgang til pc har i en eller annen sammenheng, i større eller mindre grad, lastet ned kopibeskyttet materiale. Det hevdes at fildelere laster ned en låt eller et album, og hvis de liker det så kjøper de det i sjappa etterpå. Min rumpe! Vis meg den tenåringen som har lastet ned 40 giga musikk, og som har kjøpt tilsvarende mengde album. Vis meg den personen, og jeg skal vise deg en lysegrønn marsboer.
Jeg angriper ikke de som laster ned musikk og filmer. Jeg angriper de som gjør at tilbudet finnes der. Det er de som må tas. Derfor støtter jeg 100% opp under en tiltale og en dom mot TPB.
Jeg har selv lastet ned musikk, og har dermed selv ikke min sti helt ren, men hvorfor lastet jeg ned det da? Fordi det var enkelt? Fordi det var gratis? Ja, selvfølgelig. Hvorfor gå på butikken og kjøpe en dyr plate, når du kan hente den gratis med et museklikk? Kjøpe fra nettbutikker, sier du? Ikke pokker om jeg betaler for noe jeg kan få gratis. Det er sånn man tenker. Punktum.
Det hjelper ikke å komme med gode og lovlige nedlastingsmuligheter med en fair pris. Så lenge alt kan skaffes gratis, så vil ungdommer og voksne bruke den muligheten. Dersom man ønsker tyveri av musikk, filmer, programvare osv til livs, er man nødt til å stoppe muligheten for å skaffe det. Man kan ikke forvente å stoppe heleri uten å ta tyven.
Jeg synes det er F E I G T av TPB å skyve ansvaret over på de som laster ned.
I april 2007 kom min datter da 14 år gamle bort til sin mor og fortalte at en godt voksen mann hadde blottet seg foran henne på webcamera under en chat på MSN.
Jeg og hennes mor var litt i tvil om hvordan vi skulle reagere, og hadde vel heller ikke helt rukket å ta det inn over oss før hun kom for andre gang noen dager senere og fortalte at han var der igjen. Da bestemte jeg meg for å stoppe han.
I dag er jeg veldig glad for at vi gjorde akkurat det, for da politiet begynte å etterforske fant de i underkant av 200 barnepornografiske bilder og flere titalls filmer som viser overgrep av forskjellige arter. I tillegg; når vi begynte å røre i dette så dukker det opp flere tilfeller. Det viser seg nå at han har tilbudt småjenter penger for at de skal onanere han, og at han har foretatt seksuelle overgrep mot sin stedatter.
Tre småjenter stilte som vitne i rettsaken. Tre småjenter og meg selv. Etter hvert som jentene kom ut måtte de tas hånd om av foreldre og andre. De var helt ferdige og oppløst i tårer.
Hva straffes en mann med som har ødelagt flere år av livet til sin stedatter, og involvert andre småjenter i det seksuelle alt for tidlig? Han får 1 år og 11 måneder, samt må betale en erstatning til stedatteren på 75.000,- Men det er vel som en kompis sa: Den verste straffen er vel skammen.
De aller fleste har vel fått med seg at NAV sliter for tiden. Det har vært endeløse avisartikler om ventelister, manglende utbetalinger, brutte løfter osv.
Det som er viktig å få med seg er at oppslagene i stor grad gjelder Oslo-området og andre store byer. Her på Verdal, der jeg bor, var NAV et pilotprosjekt, og har dermed hatt lengst tid på seg til å gjennomføre reformen. Det er mulig at det er det som er bakgrunnen for den positive opplevelsen jeg har hatt av dem.
Jeg synes NAV fortjener at også de positive sidene kommer frem. Så her er min historie.
Etter at jeg før jul falt ned en stige og brakk lårhalsen (blandt annet), har jeg gått sykemeldt. Jeg skal være med på at det tok tid å få en avklaring, men opplevelsen av min saksbehandler, Leif Olav Tangen på NAV Verdal, har vært utelukkende positiv.
Mitt første møte med Tangen hadde jeg etter at jeg ble arbeidsløs i juni 2008. Jeg troppet da opp på NAV for å få oppfrisket mine kunnskaper om jobbsøking og skriving av CV. Tangen ble min saksbehandler, og ga meg kyndig veiledning. Jeg fikk også hans e-postadresse, og beskjed om å sende han et eksempel på en jobbsøknad jeg skulle skrive. Kort tid etter svarte han meg med konstruktiv tilbakemelding på ting som kunne vært bedre.
Senere, etter at jeg falt, så kom det opp en diskusjon om hvorvidt jeg var berettiget dagpenger, sykepenger eller om det måtte bli attføring. Regelverket er slik at jeg falt mellom flere stoler, og dette var grunnen til at saksbehandlingen tok tid. Etter hvert kom han i midlertid til en løsning jeg kan leve med. Han har i tillegg, etter at jeg nå har fått jobb, sørget for at arbeidsgiver får lønnstilskudd slik at min arbeidsdag skal kunne bli tilrettelagt best mulig.
Min opplevelse av Tangen og NAV Verdal har derfor vært gjennomgående positiv. Selv om NAV på landsbasis sliter, så tror jeg dette beviser at reformen har noe for seg. Det tar tid å bygge opp en helt ny landsomfattende organisasjon, men når man er på plass med den så tror jeg resultatet blir bra.
Enkelte kvelder føles det som at du legger deg med et fett smil om munnen, og at du våkner neste morgen med det samme smilet. Da vet du at du har hatt en god dag.
I dag har jeg virkelig oppnådd mye. For det første fant jeg en stillingsannonse på Finn.no som kan vise seg å føre meg til en veldig god jobb. Jobben ligger midt i mitt kompetansefelt, og jeg innbilder meg at jeg har såpass lang erfaring gjennom jobben i Telenor at jeg skal kunne komme i beregning.
Jeg hadde så vidt søkt på jobben da NAV ringer meg, og min eminente saksbehandler forteller meg at de har kommet frem til en løsning jeg helt klart kan leve med. Også NAV skal ha skryt når de fortjener det. Godt jobba, Leif Olav.
Videre har jeg vært hos fysioterapaut for første gang etter at jeg brakk lårhalsen. Han mener at jeg har svært gode muligheter til å bli helt fin igjen, selv om jeg har hatt mistanke om det motsatte. Jeg fortalte om målet mitt som er en fjelltur sammen med kompisene til sommeren, og det mente han helt klart skulle la seg gjøre.
Og så kommer jeg hjem, og får høre at banken også er svært så behjelpelig med en liten sak jeg har pratet med dem om. Ting kan neppe bli særlig bedre. Bør jeg levere en lotto nå? Ja, jeg bor i lotto-bygda Verdal.
Dette har virkelig vært dagen min. Jeg pleier ikke å poste dagbokposter, men dette måtte formidles.
Jeg pleier ikke så ofte å bruke bloggen til å be om hjelp, men dette får være et unntak. Dersom noen lesere har innspill, så tas det i mot med takknemmelighet.
Jeg har noen tanker om å forandre bloggen min totalt. I fremtiden vil den dersom det går som jeg tenker, bli mye mer spesifisert mot ett tema. Men samtidig har jeg ikke lyst til å slette alle innleggene og kommentarene jeg har i databasen min.
Så jeg ser for meg en database som viser alle de nye innleggene mine, samtidig som man på en eller annen måte kan nå de eldre innleggene via en link i menyen. Jeg antar at det da må opprettes en egen database for de nye innleggene, og at den gamle består og linkes til. Men hvordan løses dette i praksis? Og hvordan vil en slik endring slå ut i søkemotorene? Jeg antar at alle indekserte sider da vil få feil adresse, og at man vil finne 404-siden min?
Jeg vil helst slippe å opprette den nye bloggen på et subdomene.
Jeg vil ha nåværende design til de gamle innleggene, men et nytt og enklere design til det nye materialet jeg legger ut. Muligens vil jeg ha et design som viser flere ingresser slik som i dag, men med en mye enklere sidebar.
Noen som har tips, lenker og kilder til ressurser, design osv å vise til?
