posted by admin on Apr 14
Som jeg skrev i min forrige bloggpost, så har jeg en kjæreste som er i ferd med å fullføre psykologiutdannelsen sin i Østerrike. I den forbindelse deltar hun i et større forskningsprosjekt ved universitetet i Wien som omfatter nettdating og sosial engstelighet.
Sosial engstelighet kan være alt fra sjenerthet til angst og utpreget sosial fobi forbundet med store plager. På den ene siden blir det sagt at nettopp de fordelene som Internett gir, spesielt når det kommer til dating, gjør situasjonen lettere for de med sosial engstelighet.
På den andre siden sies det at dette er en fordom som for lengst er avkreftet. I forbindelse med forskingsprosjektet vil det bli sett nærmere på akkurat disse spørsmålene, og på den måten kanskje kaste nytt lys over temaet. Videre er det et ønske om å sammenligne norsktalende og tysktalende mennester (Østerrike, Tyskland og Sveits) som benytter seg av nettdating.
Finnes det forskjeller mellom sjenerte og ikke sjenerte?
Er det forskjeller mellom landene?
Avspeiler forskjellene mellom by og land seg mellom landene?
Kort sagt: Er trendene i de forskjellige landene like?
Kirstis rolle i prosjektet er å gjennomføre en online undersøkelse som omfatter spørsmål rundt disse temaene, både for den norske og den tyskspråklige delen. Resultatene vil til slutt bli sammenfattet i et diplomarbeid som skal publiseres denne våren.
For å få et signifikant grunnlag er Kirsti avhengig av at flest mulig støtter undersøkelsen ved å gå inn og svare på spørsmålene på websiden. Har du prøvd nettdating? I såfall håper både jeg og Kirsti at du kan delta i undersøkelsen og gjerne også invitere andre til å gjøre det samme. Undersøkelsen tar ca 15 minutter å gjennomføre.
Lyst til å hjelpe Kirsti med å fullføre diplomoppgaven? Følg denne linken!
Ved nærmere interesse eller spørsmål finner du mailadressen til Kirsti inne på spørreskjemaet.
Vote:
posted by admin on Jun 11
Mediaskapt hysteri. Det er hva det er. Det startet med Nettby hvor alle som var noe måtte være med. Gikk du inn på VG Nett så lyste det mot deg: “Har du ikke flyttet inn i Nettby ennå?”
Så etter hvert “flyttet” også jeg inn. Dumme stuten! For hva er Nettby? Et sted der unger og mennesker med alt for mye fritid kan boltre seg med alle verdens håpløse innstikk, lese hverandres tanker i dagbøker og ikke minst småkrangle med dem man ikke liker. Så jeg flyttet ut igjen.
Så kom Facebook. Det var det voksne alternativet. Hit måtte alle som var noe. VG Nett fortalte om hvor mange som var på Facebook, og hvorfor du også måtte dit. Her var de som var for voksne for Nettby. Her ble relasjoner knyttet. Så flyttet jeg inn. Dumme stuten? For hva skjer? Facebook oversvømmes av all verdens håpløse innstikk. Man leser hverandres tanker i statusfeltet og sender hverandre brev. Men foreløpig holder jeg stand.
Så kom Twitter. Regjeringsmedlemmer, organisasjoner, Hvermansen, naboen og katta til naboen flyttet inn. Så jeg diltet etter. Og hva ser jeg? Et nettsted der folk interaktiverer ikke ulikt med det du ser på Nettby og Facebook. Bare i en mye enklere form. Jeg har gitt det en måneds tid, og det er mulig jeg har oversett det store cluet med Twitter, men dette gir jeg fort opp. Denne fuglen slutter snart å kvitre.
Så da står jeg igjen med bloggen min, Linkedin (som enn så lenge fungerer veldig bra for yrkesmessig kontaktskaping) og Facebook. Hvor lenge jeg blir på Facebook? Jeg vet ikke. Jeg får se utviklingen an, men en profil som utelukkende blir brukt til moro og adspredning kan jeg alltids leve med.
Så hva er poenget mitt? Kanskje at sosiale nettsteder som Nettby, Facebook, Twitter m.fl. sannsynligvis hadde en veldig god intensjon ved oppstarten, men at de på lik linje med bloggesamfunnet lider når den gemene hop flytter inn. Da kommer innstikkene, reklamene, dillet, virusene og alle de andre ulempene. Min påstand er at Twitter er intet annet enn hva Nettby og Facebook var for et par år siden. Og som vi vet er jo Facebook bare så 2005, altså.