Jeg har, som lesere kanskje har fått med seg, gjort et forsøk på å slutte å røyke. Dette er dag 21 i min røykekutt, og her følger en liten oppdatering etter noen dager med stillhet.
Det å slutte å røyke er slik jeg ser det en mentale greie, der det handler om å beholde fokus i hverdagen. Det som har skjedd med meg er at jeg ikke har klart å være helt røykfri. Sannheten er at jeg har røykt fra 1 til 3 sigaretter stort sett hver dag. Så langt er det altså ingenting å skryte av. Hva er det som har gjort at jeg har fortsatt med røyken?
Det mentale:
Når man kutter ut røyken, er det min erfaring at det fysiske røykesuget ikke er så ille. Det er i høyeste grad mulig å overvinne, og for min del var det gjort på en uke eller så. Når det gjelder det mentale, eller det psykiske, er situasjonen en helt annen. Det startet allerede på dag 2 der jeg sa til meg selv at på et så tidlig tidspunkt kunne jeg ikke forvente å være helt røykfri. Det var nærmest en mental beruselse å bli med kona ut på verandaen for å ta en røyk. Jeg hadde jo vært flink. Jeg hadde trappet ned hele 80% ettersom jeg vanligvis røykte 10 om dag, og denne dagen tok “bare” to. Neste dag tok jeg bare 1 og hadde dermed vært ekstremt flink, ikke sant? Senere fortsatte det i denne tralten, med noen røykfrie dager, og noen med en eller to røyker.
Det sosiale:
Røykeres felles argument for å fortsette å røyke er at det er så himla sosialt. Det er en opplest og vedtatt sannhet blant røykere at de som holder til på røykerom eller fryser ute på fortauet etter lunsj er mye mer sosiale enn ikke-røykere. Det er selvsagt bare vas, og har ingenting med sannheten å gjøre. Derimot er det veldig vanskelig å være “nyfrelst røykfri” når ens bedre halvdel fortsetter å røyke. Man mister på en måte noe felles i røykepausene. For meg er det slik at dette nok har vært mye av grunnen til at jeg ikke helt har parkert røykpakka.
Situasjonsbetinget:
Skal jeg ut å hente inn ungene om kvelden, eller jeg skal ut å lufte bikkja, så hører røyken til. Det er direkte vanskelig å gå ut døra uten å ta med seg en sigarett. Slike situasjoner finner man over alt, og det er ikke mulig å unngå dem alle sammen. Dette handler altså om å bryte et vanemønster. Omtrent som å slutte å bite negler. Man er ikke alltid bevist at man gjør det heller, og det gjør det ekstra vanskelig å slutte.
Hva nå?
Jeg har brukt dagen i dag til å tenke over situasjonen. Jeg vet at det mentale, eller det psykiske om du vil, bør være mulig å overvinne. Ta den situasjonen med lufting av bikkja. Det er vanskelig å la være å ta med en sigarett ut, men når jeg bare kommer meg ut på gårdsplassen så er jeg ferdig med det. Jeg er derfor helt klar på at jeg kommer til å fortsette forsøket, selv om jeg nå nærmest har kastet bort noen uker der jeg har innbildt meg at jeg fremdeles er en person som har sluttet. Nå må jeg derimot gjøre alvor av det! Fra nå av er det slutt på tullet! Ikke en røyk til. Det må være målet. I dag har jeg i allefall vært helt røykfri.
Et aldri så lite jubileum. Jeg har nettopp fullført dag 7 i min røykekutt, og det er på tide å se litt tilbake på den uken som har gått.
Jeg føler at jeg startet noenlunde brukbart, med stadig bedre resultat de første 3-4 dagene egentlig. I perioder var det knalltøfft, men jeg vil påstå at jeg klarte brasene på en til meg å være ganske god måte. Vel – nok selvskryt. Dag 5 startet svært så godt, men så fikk jeg en overraskelse utpå kveldingen som gjorde at jeg mistet kontrollen. Totalt. Jeg sprakk så det holdt, men synes likevel at jeg klarte å hente meg brukbart inn neste dag. Siden den sprekken har jeg vært totalt røykfri i to dager, og har ikke en gang hatt lyst på røyk. Det er ikke tull – jeg har rett og slett ikke tenkt veldig mye på det. Ok da – jeg har kjent at tanken har streifet meg, men det har ikke vært noe problem å stå i mot.
Jeg går nå over til å poste litt skjeldnere, med mindre at jeg ryker på en ny sprekk eller at noe annet spesielt skjer. Jeg har lært litt om hvilke situasjoner jeg takler og hvilke situasjoner jeg synes er verre å takle. De vanskeligste unngår jeg i det lengste, og det er kanskje det som gjør det enklest for meg. Pluss at jeg sørger for å hele tiden ha noe å henge fingrene i.
Alt i alt må jeg si at dette ikke har vært så ille som jeg fryktet. Men jeg vet av tidligere forsøk at det er fullt mulig å ryke på en total-sprekk på et langt senere tidspunkt enn dette. Det gjelder at jeg fortsatt har fokus på røykekutten min.
Men altså – en uke er gått. Hurra – hurra – hurra!
I dag har vært en svært så avslappende dag. Jeg har tilbragt mye av tiden i sofaen med en god bok, og har ikke rørt røyken i det hele tatt. Jeg er litt skuffet over meg selv fordi jeg sprakk så grundig i går kveld, men noe har jeg da lært av det. Jeg må bare unngå den situasjonen i fremtiden. Røyking er for meg svært situasjonsbetinget, og inntil jeg får mer kontroll over røykesuget så må jeg skygge unna risikosituasjoner. Jeg viste forøvrig at jeg spilte hasard når jeg oppsøkte den gitte situasjonen i går.
Siden klokka nå er 21.00 og jeg ikke har kjent røykesuget i det hele tatt i dag, går jeg ut fra at jeg skal klare meg fint resten av kvelden også.
Jeg nærmer meg nå en uke mer eller mindre nikotinfri. Så langt må jeg si meg ganske fornøyd, selv om jeg ikke er helt i mål før jeg er 100% fri fra røyken. Denne uken har jeg dokumentert med daglige poster. Jeg føler nå at det er på tide å la disse postene komme litt i bakgrunnen. Jeg kommer til å poste en post i morgen også, men så kommer de til å komme litt sjeldnere. Kanskje vil det ta et par-tre dager mellom hver post. Etter hvert kanskje en uke eller to. Med mindre noe helt spesielt skjer, da. Da skal det selvsagt dokumenteres fort.
I mellomtiden – litt tørre fakta om hva som har skjedd med kroppen min denne lille uken:
Karbonmonoksidnivået og oksygennivået i blodet er normalisert
Smaks- og luktesansen er bedret
Lungekapasiteten er bedret
Blodforsyningen er i ferd med å ta seg opp
Det er da enda noe det også? Følelsen av å lykkes med noe vanskelig er heller ikke å forrakte.
Jeg er langt ut i dag 5 i røykekutten min. Kort sammendrag fra tidligere poster om dette: Dag 1: Jeg røykte to røyker, hvilket vil si en ca 80% reduksjon. Dag 2: Jeg røykte en røyk. Sett i forhold til opprinnelig forbruk hadde jeg da trappet ned 90% Dag 3: Min første røykfrie dag. Ikke en eneste trekk. Det var tøfft, men viljestyrken holdt. Dag 4: Røykfri dag med unntak av en eneste trekk. Dette var en trekk som for det første var totalt unødvendig, og som for det andre gjorde meg fysisk uvel.
I dag er dag 5. Jeg surfer litt på opplevelsene fra dag 3 og 4. Dag 3 viste meg at det absolutt er mulig å være røykfri en dag. Dag 4 viste meg at en trekk ikke gir meg noe godt. Det ubehaget den ene trekken ga meg, kan meget vel være tilfeldigheter og skyldes noe annet, men jeg har likevel opplevelsen med meg. I mitt hode prøver jeg å beholde linken mellom røyk og det ubehaget der.
I skrivende stund er klokka snart 17.00 og jeg har overhodet ikke følt noe stort problem med røykesug. Så langt har jeg erfart at jeg ikke er så veldig ofte røyksjuk, men at når jeg først blir det så har jeg ikke alltid verdens største viljestyrke. Så jeg må vel beholde tanken på det ubehaget, og min memorerte liste over fordeler med røykestopp, for å være motivert når suget kommer.
Vel, klokka er 17.00, og jeg skal i dusjen en tur. Senere blir det litt hyggelig sein middagsmat og avslapping. Timene går fort, og jeg ser det som veldig sannsynlig at jeg skal klare å være røykfri i dag også.
Skummelt å si det, men foreløpig går det overraskende bra dette.
Tidligere og fremtidige poster om min røykestopp finnes her.
Dag 1 og dag 2 innebar en kraftig reduksjon i antall sigaretter. I går, dag 3, var helt røykfri. Felles for alle dagene er at det har gått veldig opp og ned med tanke på røykesug, motivasjon og tiltakslyst.
Dette er altså fjerde dag, og det blir min andre dag som 100% røykfri. Det er målet, og det målet har jeg tenkt å holde. I går gikk det stort sett greit, bortsett fra at jeg fikk et voldsomt røykesug og dertil selvmedlidenhet i går kveld, noe som vistes i kommentarfeltet. I dag feirer vi dobbelt bursdag her, og jeg vil tro at jeg da skal klare å holde tankene på røyk unna.
–
Det over skrev jeg for noen timer siden. Det er nå sent på kvelden, alle gjestene har gått hjem og jeg ble plutselig alene etter at ungene hadde lagt seg og kona hadde dratt ut en tur. Før hun reiste hjemmefra hadde jeg på finurlig vis klart å fikse meg en rullings, og når jeg ble alene gikk jeg ut på verandaen og tente på den. Jeg tok en trekk, før jeg ble forbannet på meg selv og la den fra meg. Etterpå ble jeg direkte uvel i kroppen.
Det som irriterer meg er at jeg narrer meg selv, med alle idiotiske tanker om at dette trenger jo ingen å få vite noe om, osv. Hva betyr vel en røyk? Jeg er ikke røyksjuk egentlig, men jeg kan vel unne meg en liten røyk? Hva er egentlig problemet, jeg har jo røykt i mange år så hvorfor ikke en røyk til? Og så videre og så videre. Det ble en trekk i dag. Ikke mye, men for mye. Er jeg streng med meg selv, eller må det være såpass? Er det noen lesere her som har klart å stumpe røyken?
Så, ok. Leserne får bedømme om den ene trekken diskvalifiserer meg som røykfri. Personlig er jeg skuffet over meg selv, men jeg fortsetter selvsagt kampen mot kong Nikotin.
I dag har jeg vært flink. Klokka er nå litt over 20.00 og jeg har ennå ikke tatt røyk. Ikke kan jeg si at jeg har vært vanvittig fristet heller. Ja, det vil si bortsett fra etter middag, men da fikk jeg tankene fort over på noe annet.
Og akkurat det har jeg funnet ut er det store trikset. Vær forberedt når suget kommer. For det kommer. Men heldigvis varer det ikke så lenge. Så langt tror jeg det har vart i maksimalt 5-10 minutter. Og så tenker jeg at ikke pokker om 10 minutter med svak selvkontroll skal få meg til å røyke resten av livet. Så jeg har et sett med aktiviteter klart til suget kommer.
Støvsuging
Vaske kopper for hånd
Lufte bikkja
Lese blogger
I tillegg er det en del andre triks som hjelper mot røykesuget. Puss tennene og få en ny og frisk smak i munnen. Etterpå har røykesuget forsvunnet, tro meg. Drikk et svært glass med vann. Det hjelper også. Noen synes tyggis og sterke drops hjelper, men det har så langt ikke vært mye til hjelp for meg.
Jeg skal ikke være for tøff da. Det er ennå minst 3-4 timer til jeg legger meg, og mye kan skje på den tiden. Men det jeg vet er at min røykende kone blir borte mye av kvelden ettersom jeg skal se en “noe viktig fotballkamp” på TV, og når kona er borte er også huset fritt for røyk. Dette SKAL være en totalt røykfri dag.
Ikke pokker om ti minutters svak selvkontroll skal hindre meg.
Ok – jeg skal være den første til å innrømme det. Når kona gikk ut på verandaen for å ta en røyk i går kveld, så slo jeg følge med henne og tente meg en røyk. Og dette irriterer meg voldsomt, fordi jeg egentlig overhode ikke hadde behov for den. Ikke smakte den godt heller, og jeg kjente faktisk et svakt ubehag i brystet når jeg røykte den. Dermed endte jeg opp på to sigaretter i går, hvilket jeg anser for å være to for mye. Det er lett å lyve for seg selv og andre når man skal kutte røyken – jeg må nok innrømme at jeg i det minste pyntet litt på sannheten i gårdagens bloggpost. Jeg fremstilte det som at jeg “fant” en tobakkspakke i lomma. Vel, jeg viste nok at den var der, for å si det sånn. I dag har kona med seg røyken min på jobb.
Helsedirektoratet anbefaler at man setter opp en liste på hvorfor man ønsker å slutte. Så her er min liste i prioritert rekkefølge:
Jeg skal bli i bedre form, og ta vare på min egen helse. Dette lar seg ikke gjøre så lenge jeg røyker.
Jeg røyker tobakk, ca en pakke i uka, noe som tilsvarer rundt 170,- På ett år vil det si at jeg røyker opp nesten 9000,- i året. Dette har jeg ikke råd til!
Jeg vil være et bedre forbilde for mine barn, spesielt min datter som snart 16 år gammel har begynt å røyke. Dette er noe hun og jeg gjør sammen.
Røyk lukter vondt. Jeg kjenner det ikke selv når jeg har røykt, men dersom jeg har vært uten røyk en stund og så kommer kloss innpå noen som nettopp har røykt… Fysj! Jeg griper meg selv i å tenke: Lukter det virkelig så j**lig av meg også?
Som røyker ødelegger jeg lukt- og smakssansen min. De som ikke røyker tror meg kanskje ikke, men det er flere år siden jeg kjente lukten av nykokt kaffe. I perioder smaker det akkurat likt uansett hva slags kjøttpålegg jeg har på brødskiva. Fra tidligere forsøk på å slutte vet jeg at det tar forholdsvis kort tid før disse sansene er tilbake.
Hva har skjedd sånn rent kroppslig siden i går? Vel – jeg har ikke vært 100% røykfri, men jeg velger å ikke være for streng på dette sånn første dagen. Det som altså har skjedd det siste døgnet er at karbonmoniksid og oksygen i blodet er normalisert. Risikoen for hjerte- og karsykdommer har allerede begynt å synke. Det er da enda noe.
Røykesuget har i dag vært forholdsvis overkommelig så lenge jeg har vært hjemme alene. Jeg har gjort meg selv travel med lang tid på badet, husvasking, støvtørking, blogglesing osv. Men når min røykende kone kom hjem fra jobb ble det straks verre, men ikke verre enn at jeg klarte meg greit. Så nå ut på kveldingen skulle jeg hjem til en kompis for å hjelpe han med en pc. Vedkommende røyker, og jeg tok meg selv i å si til meg selv i bilen bortover at nå kunne jeg jo bomme meg en røyk av han. Det trenger jo ingen å vite. Så ble jeg sint på meg selv, og prentet inn at jeg såvist ikke skulle røyke noe. Så når jeg kom dit fortalte jeg at jeg gjorde et forsøk på å slutte.
Ja du må jo bare si fra hvis du vil ha. Jeg har både tobakk og sigaretter jeg
Der var Tronsmo solgt vet du. Og det irriterer meg grenseløst, fordi jeg egentlig ikke hadde behov for røyk. Så ja – jeg har røykt en røyk i dag også. Men så trøster jeg meg med at ettersom jeg røykte ca 10 om dag, så er dette en 90% reduksjon. Jeg vet at det ikke holder, men.
Jeg har røykt siden jeg var 15 år. Jeg er nå 38 år, og har dermed røykt i 23 år. Ta et snitt på ca 10 sigaretter om dag, så har jeg hatt i meg tilsammen 83950 sigaretter. Med dagens pris vil det si at jeg har tent på tilsammen 209.875,- (Gitt at hver sigarett koster ca 2,50) Når jeg i tillegg i lang tid har kjent på at min tidligere ganske gode kondisjon har forfalt, så har jeg kommet til at det er på høy tid å stumpe røyken. Andre viktige grunner til å slutte er at min 16 år gamle datter også har begynt å røyke, og man vil jo gjerne være en god rollemodell. Derfor slutter hun og jeg sammen. Jeg har også søkt meg jobb som vekter, og innser at formen da må være noe bedre enn i dag.
Det anbefales å skrive røykedagbok, så hvorfor ikke gjøre den online?
Her skal dere altså få følge min kamp mot nikotinen, en kamp jeg skal forsøke å beskrive så ærlig som mulig.
Jeg har i dag tatt skrittet, altså. Jeg innbilder meg at jeg skal klare dette uten noen spesielle hjelpemidler som røykeplaster og lignende. Det hele handler om viljestyrke. Så når jeg i dag har kjent røyesuget, så har jeg funnet noe annet å henge fingrene i. Jeg er som kjent arbeidsledig, og har derfor tid til å finne på ting. Bikkja har vært luftet litt mer enn normalt i dag, jeg har vært flink med støvsuger, vasking osv.
Det har likevel vært utrolig slitsomt, og innimellom har jeg travet stuegulvet frem og tilbake uten å få ro i kroppen. Jeg har ikke, som mange andre, hatt store problemer med aggresjon, selvmedlidenhet osv, jeg har bare hatt en vanvittig uro i kroppen og et slags evig sukk i hjernen. Om dere skjønner hva jeg mener.
Jeg har vært røykfri i hele dag, helt til jeg i dag skulle gå bort på skolen til gutten for å delta på et møte. På tur bortover merket jeg at jeg hadde en gammel tobakkspakke i lomma, og dermed falt jeg for fristelsen. Det ble altså en røyk på tur bortover. Det merkelige er likevel at den ikke var spesielt god, og nå kjenner jeg overhodet ikke noe behov for røyk.
Hva lærte jeg i dag? At det ikke er lurt å ha røyk tilgjengelig.
Neste oppdatering kommer forhåpentligvis i morgen kveld. Da får dere høre hvordan dag 2 har vært.