Alf Ivar online

posted by admin on Dec 3

Hvert eneste år hogges 190.000 kvadrat regnskog som følge av nedhogging og nedbrenning i Sør-Amerika. Arealet er, for sammenligningens del, tilsvarende halve Norges areal. Dette fører til 20% av all utslipp av co2, og bare bruk av fosilt brensel fra bil, fly og lignende bidrar mer. Samtidig vet vi at å stoppe ødeleggelsen av regnskogen er et av de billigste tiltakene man kan gjøre for å nå målet om mindre enn to grader i global oppvarming som er Norges og EUs målsetning. Neste års utslipp fra brenning av regnskog vil alene være større enn totale utslipp fra 1903, da Wright-brødrene første gang fløy, og fram til 2025, minst, sier Richard Branson, direktør i Virgin Air, som har tjent seg søkkrik på billige flyreiser. Og han har sannsynligvis rett.

Det er helt klart at dersom man skal kunne gjøre noe med utfordringen vi står overfor, så må avskogingen være høyt prioritert på Bali. Det er klart at folk som bor i disse områdene er avhengige både av arealet avskogingen gir dem, og av inntektene tømmeret gir dem. Derfor krever det mye av konferansen når det kommer til gode løsninger for de som faktisk lever av dette.

På samme måte må man komme frem til tiltak for å begrense utslipp fra fosilt brensel. Det betyr igjen at det må satses stort på forsking på alternative drivstoff. Og man må være villig til å legge svært mye ressurser inn i det å få kollektivtrafikken attraktiv og mest mulig miljøvennlig. Bybusser bør gå på miljøvennlig drivstoff, og de må være så billige og kjøre så ofte at folk blir stimulert til å benytte seg av det.

Jeg har aldri vært noen stor miljøforkjemper, men når klimaendringene blir mer og mer tydelige så innser selv jeg at noe må gjøres. Man er seg selv nærmest heter det, og man må kanskje først og fremst starte nettopp der. Så hva kan jeg som privatperson bidra med? For det første så har jeg ca 3,5 mil å kjøre til jobb hver dag. Og samme strekningen på tur hjem igjen. Hittil har jeg og matboksen min kjørt alene innover, og det er klart det er en frihet med det. Jeg har ingen å ta hensyn til når det gjelder det å kunne sitte litt overtid for å ta unna akkurat den saken jeg jobber med der og da. Men samtidig er det tullete når man vet at det hakk i hæl med meg kjører minst to biler med mye seteplass ledig. Derfor er vi nå tre stykker som samkjører hver dag. Dette betyr personlig besparelser økonomisk, men også besparelser for miljøet. Dersom jeg samtidig kan gjøre tiltak for å spare strøm i hjemmet så bidrar jeg også der – og sparer penger.

Jeg skulle gjerne hatt råd til å kjøpe en mer miljøvennlig bil, samt installert varmepumpe og andre tiltak hjemme, men det har jeg dessverre ikke mulighet til nå. Dette mener jeg er noe som staten må vurdere å bidra til. Ikke bare for meg, men for alle som har lyst til å bli mer miljøbeviste.

Jeg har stor tro på at mye kan oppnås når det gjelder miljøkrisen. Men da må man legge godviljen til, og det må være vilje til å bruke penger.

Penger til mer og bedre offentlig kommunikasjon
Penger til støtte av land som er avhengig av miljøfiendtlig virksomhet
Penger til støtte av land som selv ikke har økonomi og teknologi til å bidra selv
Penger til å oppmuntre til miljøvennlige tiltak

Man kommer ikke unna penger når miljøet skal reddes. Det kommer til å koste mye, men dersom man er villig til å bidra med det som skal til så er det ikke for sent. Det viktige nå er at privatpersoner ser at det ikke bare er staten som skal bidra. Vi må yte en skjerv hver enkelt dersom denne kampen skal vinnes.

posted by admin on Nov 19

Senterpartiet, og da leder Åslaug Haga i særdeleshet, er like ekstreme motstandere til EU som en muslim er motstander av vestlig umoral.

Det er derfor vanskelig å ta Haga seriøst når hun utpeker EU som hovedfienden i miljøspørsmålet. All den tid SP ser på EU som hovedfienden i nær sagt alle sammenhenger, og bruker en hver debatt for å parkere en evt EU-debatt, så er det ikke mulig å se et slikt utsagn i noen annen sammenheng. Haga er nemlig overbevist om at EU vil kunne sette en stopper for norsk statsstøtte til rensing av CO2 på Mongstad.

Det hadde vært adskillig mer konstruktivt av Haga å heller gå inn for å få på plass effektiv CO2-håndtering på Mongstad til 2014, eller få gjort noe med et kollektivtilbud som er tilnærmet fraværende utenfor de store byene, enn å drive skyggeboksing mot en innbilt motstander i klimadebatten. Personlig vil jeg legge til mitt tidligere forslag om grønne lån. Kollektivtransporten må bygges ut ytterligere, og det må gjøres attraktivt å velge miljøvennlige alternativer på alle områder.

Haga har uttalt at hun er ”urolig for at EUs manglende lovgivning om miljø og regelverket for statsstøtte vil forsinke Mongstad og Kårstø”. Det blir helt feil av Åslaug Haga å ha en slik tilnærming til EU når det er på det rene at det oftest er EU som går først i bresjen når det gjelder å ta tak i miljøutfordringen. Dette har vi bl.a sett når det gjelder målsetninger for kutt i CO2-utslipp. Det er ingen stor uenighet om at vi må ha CO2-rensing av gasskraftverkene. Dette er noe som både nasjonale myndigheter, EU og alle miljøvernorganisasjonene er enige om. At Haga maler et bilde av EU som en motpart i denne diskusjonen er derfor uforståelig.

Haga burde i stedet bruke tid på å sørge for at krav om statsstøtte ang. rensning av Mongstad blir rapportert inn til EU for vurdering. Ellers risikerer vi at prosjektet med CO2-rensing blir forsinket fordi ESA kommer for sent i gang med sine vurderinger.

SP-lederen har for vane å lukke øynene for det positive som faktisk skjer i EU. Alt som EU står for er selvsagt noe styggedom vi ikke befatter oss med. Sånn sett burde det jo kanskje ikke være noen stor overraskelse at hun mener EU også er fienden når det gjelder miljøkrisen.

posted by admin on Nov 18

Klimadebatten har i stor grad dreid seg om polisene, og følgene det vil få ettersom disse fortsetter å smelte. Bryggen i Bergen kan plutselig stå under vann, for eksempel.

Men nå er det oppdaget faretruende endringer i ett av verdens minst besøkte områder, Sibir. Forskerne Sergei Kirpotin, en botanist fra Tomsk State University i Russland, og Judith Marquand fra University of Oxford har vært i området og sett på forandringene som skjer der oppe. De uttaler at isen smelter, og at der det før var is er det nå grunne innsjøer.

Det er klart at sånne klimaforandringer er ille i seg selv, men når vi vet hva dette i ytterste konsekvens kan føre til, så kan en hver bli skremt. Forskerne mener i dag at det bør være mulig å stagnere den globale temperaturstigningen på 2 grader. Vi vil få temperaturøkninger, og vi vil se klare tegn på forandringer som følge av dette. Men dersom det finnes politisk vilje til det, noe vi bl.a vil kunne se tegn på under klimatoppmøtet på Bali i desember, så skal det være mulig å stoppe det på rundt 2 grader. Problemet er likevel at det er en viss treghet i systemet, slik at klimaendringer vil kunne fortsette å skje i lang tid som følge av tidligere tiders klimasynder.

Men tilbake til isen i Sibir. Det skumle er at det ligger nedfrosset rundt 70 milliarder tonn metan i permafrosten der. Dersom dette slippes løs vil det være en gigantisk økning i klimagassutslipp, noe som muligens kan føre til det forskerne kaller “the tipping point”, altså det punktet der alt akselererer og det blir en håpløs oppgave å stoppe utviklingen.

Forandringene skjer raskt. Hele det vestre området av Sibir er i ferd med å smelte, og dette har skjedd i løpet av de tre-fire siste årene, sier forskerne.

Vi ser forøvrig også at den samme utviklingen skjer med isen i Alaska. Før het det at vi måtte sikre fremtidige generasjoners oppvekst på en sunn klode. Nå har utviklingen skjedd så raskt at vi må begynne å bruke mer kortsiktige perspektiver enn det. Enkelte snakker om dramatiske utviklinger i løpet av noen få tiår.

Miljøvernminister Erik Solheim mener viktigheten av klimatoppmøtet på Bali er omtrent på nivå med Cuba-krisen og drapet på John F Kennedy. Det er ikke for sent å snu utviklingen, men da må det handling til. Nå.