posted by admin on Jun 11
Mediaskapt hysteri. Det er hva det er. Det startet med Nettby hvor alle som var noe måtte være med. Gikk du inn på VG Nett så lyste det mot deg: “Har du ikke flyttet inn i Nettby ennå?”
Så etter hvert “flyttet” også jeg inn. Dumme stuten! For hva er Nettby? Et sted der unger og mennesker med alt for mye fritid kan boltre seg med alle verdens håpløse innstikk, lese hverandres tanker i dagbøker og ikke minst småkrangle med dem man ikke liker. Så jeg flyttet ut igjen.
Så kom Facebook. Det var det voksne alternativet. Hit måtte alle som var noe. VG Nett fortalte om hvor mange som var på Facebook, og hvorfor du også måtte dit. Her var de som var for voksne for Nettby. Her ble relasjoner knyttet. Så flyttet jeg inn. Dumme stuten? For hva skjer? Facebook oversvømmes av all verdens håpløse innstikk. Man leser hverandres tanker i statusfeltet og sender hverandre brev. Men foreløpig holder jeg stand.
Så kom Twitter. Regjeringsmedlemmer, organisasjoner, Hvermansen, naboen og katta til naboen flyttet inn. Så jeg diltet etter. Og hva ser jeg? Et nettsted der folk interaktiverer ikke ulikt med det du ser på Nettby og Facebook. Bare i en mye enklere form. Jeg har gitt det en måneds tid, og det er mulig jeg har oversett det store cluet med Twitter, men dette gir jeg fort opp. Denne fuglen slutter snart å kvitre.
Så da står jeg igjen med bloggen min, Linkedin (som enn så lenge fungerer veldig bra for yrkesmessig kontaktskaping) og Facebook. Hvor lenge jeg blir på Facebook? Jeg vet ikke. Jeg får se utviklingen an, men en profil som utelukkende blir brukt til moro og adspredning kan jeg alltids leve med.
Så hva er poenget mitt? Kanskje at sosiale nettsteder som Nettby, Facebook, Twitter m.fl. sannsynligvis hadde en veldig god intensjon ved oppstarten, men at de på lik linje med bloggesamfunnet lider når den gemene hop flytter inn. Da kommer innstikkene, reklamene, dillet, virusene og alle de andre ulempene. Min påstand er at Twitter er intet annet enn hva Nettby og Facebook var for et par år siden. Og som vi vet er jo Facebook bare så 2005, altså.
June 11th, 2009 at 9:36 pm
Hoho… Dette burde flere lese
Jeg klarte lenge å holde meg unna fjesboka -men tullet meg etterhvert inn der selv. Twitter er jeg skeptisk til -så jeg håper jeg klarer å holde meg unna enda lenger.
Jeg synes jammen det er likheter med bloggebyen også.
June 11th, 2009 at 10:27 pm
Petter
: Takk for kommentaren. Bloggebyen er, som jeg også så vidt nevnte, også befengt med mye av den samme problematikken ja.
June 12th, 2009 at 9:52 am
Jeg sliter med å bli bitt av disse basillene. Jeg har ikke vært forkjøla på mange år, heller. Kanskje det har noe med hverandre å gjøre? Kropp og sjel holder stand for slikt som går? Jeg vet ikke. Jeg prøver å legge velviljen til, men det er mulig jeg er sær.
June 12th, 2009 at 4:43 pm
Jeg husker når internett kom og jeg er fortsatt like hekta ..